Jesus som tjener.
Mark. 1, 1-13.
.
Markus-evangeliet viser Jesus først og fremst som en tjener. De fire evangelier er ulike både i lengde og i hva de tar med av Jesu liv. Derfor må vi se dem sammen for å få det fullstandige bildet. Markus er mest opptatt av tjenesten hans blant menneskene. Men han har selvsagt også med hans frelsergjerning.
.
Vi skal se på hans liv og følge ham et kort stykke i begynnelsen av tjenesten slik Markus beskriver det. For han kom for oss alle, og vi behøver ham.
.
I v. 1 merker vi oss at han skriver om ”begynnelsen” til evangeliet. Og denne begynnelsen handler om Jesus som allerede her kalles Guds Sønn. Når Jesus knyttes sammen med Gud slik, vil han vise oss det evige perspektiv både for oss mennesker og for vår frelse. Markus skriver derfor egentlig om Gud.
.
Kristendommen er ikke om det menneskelige, det handler om vårt forhold til den evige Gud. Slik er det i dag og slik har det alltid vært når kristendommen ble rett framstilt. Dermed gjelder evangeliet alle. Vi merker oss at Markus avsluttet sin bok med nettopp å tale om misjonen. I kap. 16 vers 15 siterer han Jesus som sier: Gå ut i all verden. Etter himmelfarten v. 19 skriver Markus om de som gikk ut og forkynte: Herren var med og stadfestet ordet, v. 20.
.
Hva står det om Jesus i denne innledningen?
.
1. Forutsagt av profetene.
Det er det første Markus vil ha fram, v. 2. Her siterer han profetene Jesaja og Malakias. Det står mye om Jesus i GT. Der er klare profetord og forbilder på Jesus Messias. Hebreerbrevet 1, 1 summer det opp slik: ”Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene ---.” Matteus legger f. eks. stor vekt på å vise at Jesus var oppfyllelsen av Guds løfter i GT.
.
Markus sier i v.2: ”Som det står skrevet i profetene,” og siterer deretter Mal. 3, 1 om at Gud skal sende en budbærer foran Messias. Det var døperen Johannes. Og straks siterer han Jes. 40, 3 om at den samme Johannes skulle rydde vei for Herren. Derfor skriver han først om Døperen.
.
Profetordet ble altså oppfylt. Alt som er skrevet vil skje, også en del små detaljer. Profetene skriver om Jesu fødsel, hvor han ble født, at moren var en jomfru og helt fram til korset og oppstandelsen. Og dette viser at Bibelen er sann og pålitelig. Vi kan leve og dø på det Skriften sier om frelsen.
.
Vi skal også se her at Gud har forberedt frelsen fra evighet av, slik det er antydet i Ef. 1, 4. Han har gitt oss beskjed om frelsen og fortapelse, og vi må velge hvilken vei vi vil gå på.
.
2. Døperen Johannes.
Han skulle rydde vei for Messias, derfor kom han også en stund før Jesus til verden. Han skulle dermed forberede folket på at nå kom Messias til Israels ganske snart. Det betyr at synd og ulydighet i folket måtte renses bort. Det stenger alltid for Guds nærvær og velsignelse.
.
Denne forberedelse skjedde ved hans forkynnelse. Guds ord og vilje måtte forkynnes inn i folket. Fornyelse og vekkelse skjer alltid ved Guds ord, det må nå inn til hjertet og ikke bare bli en forstandssak. Målet var at folket skulle ta imot det budskapet han hadde, slik at hjertene ble fylt av Guds vilje. Da ville de også ta imot Jesus når han kom.
.
Slik er alltid Guds plan med oss mennesker. Det er Ordet fra Gud som må virke på våre hjerter. Og alt er ordnet fra evighet av. Det Gud hadde talt til fedrene om ved profetene, det skulle nå skje. Guds forberedelse i Israel var ikke forgjeves.
.
Forkynnelsen var omvendelse. Det betyr forandring i folket indre tanke og sinn. Den siktet ikke i første omgang mot det folket gjorde eller ikke gjorde. Slik tenker ofte vi mennesker. Bare folket endrer moral og oppfører seg bedre, har vi en tendens til å tro at de er blitt litt mer kristne. Gud ser derimot på vårt indre liv. Er vårt hjerte og sinn rettet mot Jesus?
.
Dernest skulle han tale syndenes forlatelse. Alle mennesker synder, og vi kristne har også synd i vårt liv. Vi blir aldri fri den her i livet. Johannes forkynte nå at det var mulig å få utslettet synden. Folk kan leve som om synden ikke lenger eksisterer i deres liv. Når vi forstår dette rett, er det en vidunderlig befrielse for hjertet. Det er å bli renset fra syndens skyld og makt i vårt liv.
.
Folket hadde bruk for det. Det kom mye folk, v. 5. De hørte og tok imot og lot seg døpe. En del av Israels folk var i alle tilfelle forberedt på at Jesus kom. Det var de som tok imot budskapet.
.
3. Jesus ble døpt.
En dag kom Jesus til Jordan-elva, og han visste om døperens gjerning, v. 9. Der ble han også døpt av Johannes. Andre har skrevet dette litt fyldigere og sagt at Johannes vegret seg for å døpe Guds Sønn, Mat. 3. Begge visste at Jesus ikke behøvde Johannes dåp for sin egen del. Han hadde selv ingen synd.
.
Jesus liv og gjerning var i stor grad stedfortredende. Her skulle han vise folket at det var han som tok på seg folkets synd og gikk dermed inn i våre kår på alle måter. Skulle han være en syndebærer, måte han også døpes slik folket ble det. I Mat. 3, 15 står et ord til forklaring her: ”For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet.” Da lot han det skje. I Nynorsk bibel 1938 heter det: ”For å oppfylla all rettferd.”
.
Jesus skulle være helt menneske, og som gudmenneske skulle han på seg våre synder og blir vår frelser. At det var slik, viste Gud etter dåpen. Da talte Gud fra himmelen og sa: ”Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag. Folket skulle vite at han var godkjent av Gud, de kunne trygt tro på ham.
.
På Golgata var det også noen som så og forstod dette tre år senere. Blant dem var det en høvedsmann og romerske soldater, sannsynligvis hedninger. Da sa de: Sannelig, denne mann var Guds Sønn. Kap. 15, 39; jfr. Mat. 27.54.
.
Verken Jesu dåp eller døperens dåp var lik vår dåp og de betyr ikke det samme. Vi skal ikke blande dem sammen. Her ser vi f. eks. at Jesu dåp var en stedfortrederdåp der han gikk inn i vårt sted som syndebærer.
.
4. Jesus blir fristet.
Ånden drev Jesus ut i ørkenen. Det var med i Guds plan. Profetene i GT fikk ofte sitt og budskap da de var alene i stillet borte fra andre mennesker. Johannes fikk for eksempel Åpenbaringens bok da han satt på Patmos som ensom fange. Slik skjer det forresten også nå når en forkynner får et sterkt budskap.
.
Nå skulle Jesus testet av Satan. Han møtte opp der Jesus var. Mer detaljert er dette fortalt i Mat. 4. Jesus skulle nå vise de onde åndsmakter at det var han som seiret og hadde makten, for han var Guds Messias. Nå skulle dele våre kår på denne måten også. Også vi blir fristet av den samme djevel.
.
Jesus var prøvd i alle ting i likhet med oss, skrev forfatteren av hebreerbrevet, kap. 4, 15. Der vi feilet og falt og syndet, der seiret han. Han overvant djevelen på den måten. Påskemorgen blir liksom sluttstenen på dette. Da sa en engel til kvinnene ved grava: Han er oppstått, kap. 16, 6.
.
Englene tjente Jesus i fristelsens stund. Gud hadde hjelp å gi sin Sønn. Vi er også hans barn og vil hjelpe i nøden. Det er seier i Jesu navn, klyng deg til ham. En kristen får ha en engel med hver dag. La oss takke ham for det også.
Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar