Et møte med Jesus.
Mark. 12, 28-34.
.
Foran dette møtet var det noen fariseere som ville fange Jesus i ord, v. 13. De spurte ham om det å betale skatt. Senere kom noen saddukeere og diskuterte oppstandelsen med ham, v. 18. De trodde ikke det var noen oppstandelse og opptrer som rasjonalister. Men Jesus har alltid svar der det er svar å gi.
.
En skriftlærd hørte på samtalen og ville høre hans mening om hvilket bud i loven som var størst. Dette møtet ble viktig, selv om vi ikke kjenner hele utfallet. La oss se litt på det.
.
1. Spørsmålet.
Den lovkyndige spurte Jesus om hvilket bud som var det største, v. 28. Som en skriftlærd hadde han nok sine tanker om det, men han var imponert over Jesus svar og ville ha hans mening.
.
Hva er det viktigste i loven? Fariseerne diskuterte det. Nå skulle den skriftlærde teste om Jesus ville svare rett. Og han traff målet, for Jesus siterte den kjente ord i 5. Mos 6, 4f, som jødene kaller ”sjemá”. Det er jødenes trosbekjennelse. Det inneholder flere ting:
.
1) Hør! V. 29. Det gjelder alle mennesker, og det er en pekepinn på veien til frelse. Noe av avkristningen i vårt land henger sammen med at folk er sluttet å høre hva Gud sier i sitt ord. Vi møter det samme i Jes. 55, 3: ”Hør, skal deres sjel leve.” Rom. 10, 17 sier det samme: ”Troen kommer av forkynnelsen som en hører”. I eldre bibler stod her: Troen kommer av hørelsen.
.
Da Peter skulle møte Kornelius i Apg. 10-11, står det at han skulle tale ord til ham, som han kunne bli frelst ved. 10, 31. 44; 11, 14f. Skal vi bli frelst, må vi høre Guds ord. Det er viktig å høre den rette forkynnelse og høre rett, ellers blir ikke ordet til frelse. Det er bare når Ordet fra Gud blir forkynte sant, at troen skapes. Ellers kan forkynnelsen lett føre til en falsk tro. Den sanne forkynnelse inneholder alltid tydelig tale om synd og nåde.
.
2) Gud er én, v. 29. På denne måten blir alle avguder avvist. For de er hjelpeløse. Israels Gud er EN Gud og skiller seg dermed fra alle andre religioner. I vår kristne tro taler vi om en treenig Gud, Far, Sønn og Ånd. Det er omtalt flere ganger i NT, men blir ikke forklart. De henger sammen slik at de er én Gud. Vi ser de tre i den apostoliske velsignelse, 2. Kor. 13, 13 og i f. eks. Misjonsbefalingen i Mat. 28, 18-20. Troen på treenheten har vært regnet som et merke på sann kristendom.
.
Hovedsaken er at Gud er en enestående Gud, han som skapte verden og holder den oppe. Det er vår tro. Vi tenker ikke at alt er blitt til ved tilfeldigheter og en stadig utvikling. Det er menneskelig filosofi, og på den måten prøver mange å avskrive Gud og tror dermed at han ikke eksisterer. Og da behøver de ikke å være redd for en oppgjørsdag med Gud. Slik er mennesketanken.
.
Men hele skaperverket vitner om en tanke og vilje og gjerning utenfor oss selv. Rom. 1, 19-20. Derfor er ingen uten unnskyldning, sier Paulus inspirert av Guds Ånd.
.
3)Full underkastelse, v. 30.
Dette verset er så sterkt at vi knapt forstår rekkevidden og dybden av det. Gud som den høyeste og suverene vil at alt skal være underlagt ham. Det gjelder følelse, liv, tanke, kraft – og alt skal være av kjærlighet til Gud. Det betyr at alt i oss tilhører Gud. Derfor krever Gud alt i oss. Der kan vi ikke prute eller forhandle. Vi er som et brennoffer der alt ble brent opp på alteret.
.
Her ser vi forresten Guds lov slik den egentlig er. De ti bud er ikke regler for livet eller en måte å leve på. Guds lov er Guds absolutte krav til mennesket. Budets ”du skal” er et fullstendig krav som Gud ikke viker tilbake på.
.
Guds krav gjelder først og fremst Gud selv. Du skal elske Herren din Gud. Det skal skje av hele vårt hjerte og hele vår sjel og fornuft og makt. Vi har ikke mye å si når dette ordet når inn til vårt innerste hjerte. Vi oppdager snart at vi helst elsker oss selv.
.
Den skriftlærde må nok ha sett litt av det. Men det tar gjerne en tid før Guds Ånd får overbevise oss om en slik sannhet. Den griper jo dypt inn i vårt selvbilde og egenrettferdighet. Men Gud krever alt.
.
4) Broderkjærlighet, v. 31.
Det er noe som er like stort, sier Jesus. Det betyr at kjærligheten til Gud må vise seg i omsorg for andre. Det gjelder ikke bare i ord. Det er lett å si i en stor forsamling eller i enerom: Jeg elsker alle mennesker. Men broderkjærligheten har hender og føtter. Det vil vise seg om kjærligheten i ord er ekte.
.
Det var egentlig ikke noe nytt for jødene. Jesus siterer bare et ord fra 3. Mos. 19, 18: Du skal elske din neste som deg selv. Den skriftlærde kjente nok til det. Men kanskje han ikke hadde skjønt at det var like stort og viktig som det første? Det betyr ikke at humanitært arbeid er like bra som å tilbe Gud. De er ikke sideordnet på den måten.
.
Det er like stort som å elske Gud, sier Jesus. For kjærligheten til Gud må vises, og hvordan kan det skje? Vi kan ikke hjelpe Gud med noe, for han er allmektig. Men vi kan hjelpe hans skapninger. Derfor sier Jesus at de vi har gjort om en av de minste, har vi egentlig gjort mot Jesus selv. Mat. 25, 40. Og det kan være så ”lite” som å gi noen mat og drikke. Da tjener du Jesus.
.
Lovens krav og bud er ”over evne”, som Bjørnson skrev. Den menneskelige natur forstår det ikke og kan ikke oppfylle den. Verken den skriftlærde her eller den unge mannen i Mark. 10 forstod det. Den siste sa til og med: Alt dette har jeg hold fra min ungdom, Mark. 10, 20. Ingen har gjort det. Men det er først når vi innser hvor elendige vi er, at vi er åpne for Guds nåde. Da kommer Jesus, Joh. 1, 17. Ved troen på ham får du alt det du selv ikke makter.
.
3. Reaksjonen?
Hva svarte mannen på Jesu tale?
Først erkjente han at Jesu var sanne, v. 32. Han var enig i Bibelens ord, men var likevel ikke frelst! Han forstod ordet rett, v. 33, og legger til at kjærligheten er større enn alle offer. Det er et langt steg i erkjennelse. Han kjente til dette teoretisk, men var likevel utenfor Guds rike. For han hadde ikke forstått dette: Vi klarer ingen ting selv.
.
Likevel var han nær Guds rike, v. 34. Han hadde kunnskap i hodet, men ikke kjennskapet i hjertet. Men samvittigheten var vakt. Han var overbevist, men overgav seg ikke. Og da hjelper ikke kunnskapen. Du er ikke langt borte fra Guds rike, sa Jesus. Men det står ingen steder senere at han kom inn i Guds rike.
.
Hvordan er det med deg? Er du innenfor eller utenfor? Det er det store spørsmålet som du selv må svare på. Og evigheten avgjøres av ditt svar.
Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar