268) Luk. 2, 15-20.

.

Like til Betlehem.
Luk. 2, 15-20.

.
Det er englene som synger og forkynner utenfor Betlehem. I Hebr. 1, 14 står det at englene er tjenende ånder som er utsendt av Gud for vår skyld. Ja, jeg tror på engler. Og jeg kan noen ganger føle dem nær, og det gir trygghet. De er jo utsendt fra Gud – for min skyld som en kristen. De leder min gang og hjelper meg daglig.

.
En av englenes oppgave tror jeg er å fortelle om Jesus. Det var det de gjorde julenatt. Gud sendte ikke en prest eller en rabbiner til gjeterne på Betlehemsmarkene. Han brukte en engel! Slik tror jeg det foregår i dag også.

.
Hver gang du er alene og har ingen å tale med, kan engelen minne deg om Gud og de evige ting. Skrekken for Helvete vokser i deg, og lengten etter himlen øker. Du får lyst til å bli med der hjemme i Guds evige rike. Er det bare innskytelser i øyeblikket?

.
Jeg tror det er en engel! En av de tjenende ånder fra himmelen.

.
Englene hørte budet om at ”i dag er det født dere en frelser i Davids stad”. De fikk høre om ham som kom for å frelse de fortapte, for å søke etter det som var gått bort. De fikk høre om Jesus. Det er kjennetegnet på at det er en engel.

.
I dag kommer budet til deg. Nå får du høre om det!

.
Og da hyrdene hadde hørt det og budskapet var forkynt, sa de til hverandre: La oss gå! Det viser at her er det fellesskap og samarbeid. De var enige. Ingen skilte seg ut og sa: Jeg vil ikke! Nei, alle ville se dette. Alle ville bli frelst, for å si det konkret.

.
Å, hvor jeg ønsket at dette måtte være sant! At alle dere vilel si i dag til hverandre: La oss gå! Vi må glemme feil og mangler ved hverandre. Vi må se bort fra oss selv og til krybben.
La oss gå – like til Betlehem! Og hvorfor til Betlehem? Hvorfor ikke til Jerusalem der templet var og alle prestene og fariseerne? Der var de skriftlærde og de hellige bøkene fantes der. Hvorfor ikke dit?

.
Så enkelt er svaret: Fordi Jesus sikke var der! Han var jo i Betlehem!
Dette skal vi nå lære her: Skal vi finne Jesus og bli hos ham, må vi gå dit han er. Så mange mennesker leter etter lykke og livet, og finner han aldri.

.
Hvorfor?
De går omkring i det gamle, fine templet, blant urgamle tradisjoner og historie. Blant skrifter og lærde folk. Men Mesteren finner de aldri. De blir opptatt med denne verdens store stand, og søker Jesus der.

.
– Så skal du huske dette, min venn, at Jesus er bare å finne i Betlehem. Det er den lille, ringe foraktede by i Juda (Mika 5, 1). Blant de fattige og foraktede og syndige kristne, der finner du ham. Han er hos de som tar imot ham og har en enkelt tro. ”Og finner du ham da finner du alt hva hjertet kan evig begjære.”

.
La oss gå like til Betlehem. Eller helt fram – til Jesus, i himmelen. Her er så mange som begynner på veien. Så mange som en dag var med i flokken. Men noen gir også opp. De holder ikke ut. Ofte blir jeg også redd at jeg skal bli liggende etter på veien og ikke nå fram.
En hellig frykt er lagt i mitt hjerte, at jeg ikke skal bli med når han kommer. Dere, skal vi ta hverandre i hendene og si: La oss gå like til Betlehem. La oss shjelpe hverandre framover, steg for steg!

.
Og vi må SE dette som har hendt. Vi kan oppleve noe hos Jesus, og få noe for vår sjel. Det er ikke snakk og prat. Det er liv. ”Et herlig liv som skjult hos Kristus er.”

.
Jesus sa: Jeg er kommer for å gi liv, ja, overflod av liv. Og det får vi se når vi kommer til ham. Vi får se at han har gjort alt i stand, at frelsen er ferdig, gjelden er betalt, loven er oppfylt. Nå skal du ikke gjøre noe. Da får vi også se og høre at alt dette kan bli vårt.
Vi skal videre merke oss at hyrdene trodde på dette budskapet, før de så det. Når engelen hadde sagt dette, var det slik. Derfor gikk de resolutt mot Betlehem. Hør venn: Her er hemmeligheten til å få dette herlige liv med Jesus. Dette er veien. Når Bibelen taler om Jesus, hvem han er og hva han har gjort, så skal du tro at det er sant.

.
Når han sier at synden er sonet, så tro det. Og da er det ditt.
Dersom hyrdene ikke hadde trodd på englene, hadde de aldri funnet på å gå til Betlehem. Men fordi de trodde, gikk de, og derfor fikk de se.

.
- Videre ser vi at hyrdene skyndte seg av sted. Det var ikke likegyldig for dem å finne barnet. Det var blitt livsens alvor. De måtte av sted.

.
Og dette minner meg så sterkt om at nå er det hastverk. Verden er så mørk og tung, vi må skynde oss av sted. Det er ikke tid til å drøye lenger. Atombomben svever over hodene våre snart og truer med dom og død. Ingen vet hva morgendagen vil bringe.

.
Dere: skynd dere! Skynd deg, skynd deg å ta, ta Guds rike i dag, se det venter, det venter på deg. Kom til din Frelser – i Jesu navn.

.
- Og endelig ser vi at de fant barnet. Etter mye strev og møye i nattens vær og vind, nådde de fram! Og der var sannelig ikke så mye stas og rikdom-. Et lite barn, står det. Og det lå i en krybbe i en stall.

.
Var det noe å finne? Kunne det være noe å streve seg fram til? Slik spør så mange også i dag. Når de ser hvor vesalt det ofte er med kristendommen, rygger de tilbake. For de ser bare på innpakningen.

.
Men hør: Midt i alt det som ser smått ut, fant de selve Frelseren, Guds Sønn. De opplevde å se Jesus og få frelsen. Det var størst. Og det fikk verdi: de møtte ham. Så får det være det samme med innpakningen.

.
La verden kun tvile så meget den vil,
forsøke å nekte at solen er til.
jeg vet at den varmer og lyser for meg,
jeg vet hvem som hjalp meg –
Og salig er jeg!

Det innbyr vi deg til nå!
Amen.