onsdag 30. desember 2009

284) Mark. 3, 31-35.

Guds vilje

Mark. 3, 31-35.

.

Det er Jesu mor og brødre som vil møte ham. Da Jesus fikk høre det, stilte han spørsmålet: Hvem er min mor og mine brødre? Her viser han at de åndelige bånd er sterkere enn familieforholdet. Det er vanskelig å akseptere for mange. Men Jesus lærer oss noe viktig der: Guds vilje skal gå foran alt annet.

.

Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor, v. 35. Det rette og fineste slektskap er mellom Guds folk og ikke mellom kjødelige slektninger. Prestedatteren i Vikedal sang tydelig og sant om dette:

.

Det gis ikke jordisk slektskap,

ei blodets det sterke bånd,

som så binder hjerte til hjerte,

forener så ånd med ånd,

som dette å eie isammen,

en Herre, en tro, en dåp,

som barn av den samme Fader

og født til det samme håp.

.

Det må ha vært et sjokk for tilhørerne. Mange forstår ikke den problemstillingen. Men her må vi bøye oss for Guds ord og stole på at det er rett her som ellers.

.

Hva betyr det å gjøre Guds vilje, som Jesus sier her? Hva er det? I Luk. 8, 21 taler Jesus om å høre Guds ord, og å gjøre etter det. Jakob skriver også om det i Jak. 1, 22: Vær ordets gjørere og ikke bare dets hørere. Når det står slik i NT, har det ikke noe med loviskhet og gjerningskristendom å gjøre. Det betyr å følge Jesu ord om Guds vilje. Hva er det?

.

1. Å tro på Jesus.

”Dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv,” Joh. 6, 40. Det er klare ord av Frelseren. Den første Guds vilje vi skal følge, er å tro på ham. Troen er veien til himmelen, ikke strev og gjerninger. Det er den største lærdom Jesus vil gi oss her.

.

Vi vet fra Bibelen at Gud vil at alle mennesker skulle bli frelst. Paulus skriver slik til Tim: Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. 1. Tim. 2, 4. Og Peter sier det samme på en annen måte: Han vil ikke at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse. 2. Pet. 3, 9.

.

Gud vil at alle skal bli frelst. Alle er skapt av ham, og alle er kjøpt og forløst av Jesus på korset. Han har gjort alt det som er nødvendig for at alle skal bli frelst. Gud kan egentlig ikke gjøre mer for å frelse folket.

.

Betyr det at alle virkelig blir frelst? Nei. Det står en ting igjen. Hver enkelt må svare ja på evangeliets kall. Vi må selv ta imot. Kristendommen er personlig i den betydning at hver enkelt av oss må tilegne oss frelsen. Vi blir ikke frelst kollektivt, som en flokk. En og en går inn i Guds rike ved å tro på Frelseren.

.

Derfor kan vi aldri slå oss til ro med at folket har hørt Guds ord, at mange går til gudstjeneste eller er med på kristne festivaler og konserter. Det frelser ingen. Hver enkelt må ta imot og leve livet med Jesus.

.

2. Helliggjørelse.

”Dette er Guds vilje, deres helliggjørelse,” sa Paulus. 1. Tes. 4, 3. Og det sa han i motsetning til konkrete synder. Peter siterer et vers fra GT og sier: Dere skal være hellige, for jeg er hellig, 1. Pet. 1, 14-16.

.

Helliggjørelsen er altså praktisk og konkret. Objektivt sett er vi hellige i Jesus, Hebr. 10, 10. I himmelen står vi rene og rettferdige for Gud i Kristi drakt. Men det er like sant at vi skal jage etter helliggjørelse, som Hebr. 12, 14 sier. Det rette, sanne liv kommer ikke av seg selv. Vi har fått en kurs vi skal følge. Det er å lyde Guds ord på en praktisk måte.

.

Vi må også si: Vi skal ikke leve hellig for å behage Gud eller gjøre oss rede form å komme til himmelen. Det blir vi bare i Jesus. Men Jesus sa en gang: Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier? Luk. 6, 46. Han vil vi skal leve i samsvar med Guds vilje her i verden. Og den har vi tydelig i Guds ord.

.

Dette betyr ikke at vi blir fullkomne kristne her på jord. Noen har talt slik, men det rekker ikke. Vi får aldri skikk på vårt indre liv, og det er ikke lett å få orden på alt det ytre heller. Men det skal ikke være en unnskyldning for å leve slurvet og likegyldig. Det er mange ting vi kan ordne, og Gud ber oss å å vandre verdig for evangeliet.

.

3. Tjeneste.

Vi er kalt til tjeneste i Guds rike. Jakob kaller ser seg ”Guds og Herren Jesu Kristi tjener”, Jak. 1, 1. Paulus kaller seg også det noen steder, f. eks. Rom. 1, 1 og Fil. 1, 1. Vi misforstår Guds ord om vi tenker at det gjelder bare prester og misjonærer og predikanter. Hver enkelt er kalt inn i denne tjeneste for Gud, men med ulike oppgaver.

.

Det står et fint ord i Hebr. 13, 21: ”Må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne.”

.

La oss se litt på dette verset. Det er sagt til leserne generelt: dere. Og Gud skal dyktiggjøre dem, står det. Da kan vi gjøre hans vilje. Den skjer ved at han får virke i oss det som Gud mener er godt. Da blir vi også lydige barn i det ytre, jfr. 1. Pet. 1, 14 og 2, 1. Konkrete synder skal legges av, slik at verden ser alvoret i kristendommen. Må Gud hjelpe oss til det.

.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar