onsdag 30. desember 2009

183) Mark. 4, 36-41.

Med Jesus i storm.

Mark. 4, 36-41.

.

Det var om kvelden etter en lang tale av Jesus. Og det var han som foreslo at de skulle reise over sjøen til den andre side. Folket stod igjen, men noen andre båter var også med.

.

Da skjedde det som ofte skjer i dette området. Plutselig kom en kastevind og feide over vannet og bølger slo inn mot båten. Selv om flere av dem var fiskere, er det klart de ble redde. Kanskje de hadde hørt om havari på sjøen, det er ikke utenkelig. Og midt i alt dette lå Jesus bak i båten og sov. Hvis noen kunne hjelpe dem, måtte det være han.

.

Her har vi noen lærdommer for vårt åndelige liv. Skal vi ta dem med oss på livsveien nå:

.

1. Storm i livet.

Det kan bli storm for en kristen. Jesus har aldri lovet sine venner at livet blir problemfritt. Det kan bli motgang av ulik slag, og alle kristne har det ikke likt i så måte. Noen kan tilsynelatende gå gjennom livet uten særlige problem, mens andre lever livet gjennom i en eneste orkan.

.

Noen tror åpenbart at de kristne ikke skal ha motgang. De skal ikke bli syke og ikke ha økonomiske vanskeligheter og aldri ha uvenner. Livet skal være en solskinnshistorie der alt går så godt. Det kan også se ut som om noen blir kristne nettopp fordi de vil ha det godt og slippe unna problem. Det blir en total feiltolking.

.

Unge og nyfrelste er særlig utsatt for dette. De får kanskje den forståelsen fra forkynnelsen, og kanskje kjenner de noen kristne som har det svært godt også. Men hvis vi ser oss litt bedre omkring, vil vi oppdage at det er troende mennesker som ikke alltid har det lett. Da må vi ikke tenke at de ikke er rette kristne. Den slutningen vil også være feil.

.

Fra naturen vet vi at utaskjærs kan det bli uvær og skikkelig storm både titt og ofte. Slik er det på Stadthavet og Sletta. Slik vil det også gå med oss kristne fra tid til annen.

.

2. Glemt av Gud?

Når stormen kommer i en kristens liv, betyr det at Gud har glemt oss? Jesus sov i båten midt i stormen. De gikk til ham og vekket ham: Bryr du deg ikke om at vi går under? v. 38. Den tanken ligger nær hos mange som ikke har tenkt gjennom og lært hvem Gud egentlig er. En som kjenner Gud rett, vil ikke tale slik.

.

Slike tanker var ikke ukjent i Israel. Profeten taler om at Messias skal komme og forløse Israel. I den nød folket var i da, sa de: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg. Jes. 49, 14. Dette viser at det er lett å legge skylden på Gud. Guds svar ved profeten er klinkende klart: Om også en kvinne kan glemme sitt barn, så glemmer ikke jeg deg! V. 15. Det ordet gjelder til alle tider for alt Guds folk.

.

Grunnen til disiplenes frykt her i teksten var vantro. I v. 40 spør han: Har dere ennå ikke tro? Mye hadde vært annerledes om vi trodde Gud mer. Selv om han sov, var han om bord i båten. Han hadde full kontroll selv i søvne. Men han ville prøve disiplene, slik han gjør med oss.

.

3. Jesu makt.

Da stormen kom, gikk hans venner til Jesus for å få hjelp. Det ble redningen. Han hadde makt også over uværet. Nå skulle han vise dem det. Han reiste seg, v. 39. Det var ikke et menneske som stod i båten da. Nei, Gud selv var der ved sin Sønn. Gud har skapt storm og uvær og vet hvordan det skal temmes.

.

Nå stod Gud der i et menneskes skikkelse og truet stormen. Kanskje han rakte ut hendene og pekte på uværet. Deretter talte han til stormen og sjøen og sa: Ti, vær stille. Se hvilken makt det er i Jesu ord. Hans tale gjør alt sammen. Underet var i grunnen at Jesus talte.

.

Vi må regne med storm i vårt liv, slik den kom over to hus i Luk. 6 og Mat. 7. Da skal vi også få regne med at Jesus er om bord i vår lille båt på vei mot evigheten. Her skal vi lære å gå til vår Frelser med alle ting og legge det i hans hender.

.

4. Resultatet.

Da skjer det. Vinden la seg. Det ble blikk stille. Nå så de Jesus på nytt. Tenk, han kunne også gjøre dette! Slik er det med oss. Vi ser ham på en ny måte når han griper inn. Mange takker Gud for stormen i deres liv. Det ble deres redning. Da lærte de å gå til Jesus på nytt, og fikk se at han var frelser.

.

Målet er den andre stranden. Vi skal til himmelen. I troen på Jesus er retningen satt: Det går mot himmelen. Og med Jesus om bord vil skuta være trygg og nå havn.

- Er det slik også med deg?

.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar