250) Luk. 17, 11-19.

I grenseland.

Luk 17, 11-19

.

Vi møter ti spedalske. Det var en fryktelig sykdom som ikke helt kan tenke oss inn i. Nå var disiplene på vei til Jerusalem og kom til grenselandet mellom Samaria og Galilea. De var altså et stykke sør i landet. Og da skjedde noe.

.

Jesus visste at tro er å bygge på hans ord. Og tro er tillit til Gud. Nå ville han prøve disiplenes tro og på samme tid de spedalskes. De var i et annet grenseland: de var mennesker, men hadde ikke lov å være sammen med andre. De var syke.

.

Nå viser det seg tre forhold med dem, som åndelig sett også gjelder oss.

.

1. Noen var i nød.

Å være spedalsk var å bli satt utenfor alt. Det var en fryktelig lidelse som egentlig førte til døden. De var utstøtt av samfunnet og måtte hele tiden rope der de ferdes: Uren! Uren! Folk måtte få anledning til å komme seg unna dem. De hadde sår og luktet ille og deler av kroppen kunne falle av.

.

Slik er den et bilde på synd. Den gjennomsyrer alt og tar fra oss alt. Den tærer oss bort og skiller oss fra Gud.

.

Det er både en hvit og en svart spedalskhet. Og synden kommer til oss i ulike former og uttrykk. Det er synden som er vår virkelige nød, og Bibelen sier at vi alle er smittet av den, Rom. 3, 23. Og uansett hvilken måte den opptrer på, er den like farlig! Synden er alt som er mot Guds ord og vilje og bud. ”Synd er lovbrudd,” sier Johannes, 1.Joh 3, 4. I den danske Seidelin-oversettelsen står det: synd er lovløshet. Det betyr å leve slik vi selv vil og selv bestemme over alt i livet.

.

Kjære folk! Har vi innordnet oss under Guds ord? Har vi sagt: La Gud bestemme alt i vårt liv? Hvis ikke, er du i nød, som de ti spedalske. – Fins det nå en redning?

.

2. De ropte, v. 13.

De hadde nok hørt om Jesus og visste litt om hvem han var og om hans makt. Nå ropte de på ham og kalte ham ved navn. De ba ikke om penger, rikdom eller makt. Det var nytteløst for dem. Hva skulle de med det når de fremdeles var bannlyst blant folk.

.

De visste om noe som var viktigere. Alt det andre bleknet når de tenkte på det egentlige og viktigste for dem: At de måtte bli friske!

.

Hva er nå det største for deg? Det er nødvendig å tenke gjennom det noen ganger. Hva lever jeg egentlig for? Hva ber du om? Har du sett hovedsaken i tilværelsen. Det er ikke sykdom, helbredelse eller lykke i livet.

.

Hovedsaken er: DU HAR EG UDØDELIG SJEL!

Den må reddes. Hva betyr alt det andre om det ikke skjer. Livet er kort – og du skal forberede deg på evigheten.

.

Alle sammen ble friske. De ble renset, står det, v. 14. Da var det nok glede og fryd i sjelen: Tenk – de var blitt helbredet fra sykdommen. Nå kunne de vende tilbake til samfunnet og være som andre folk.

- Hva skjedde da?

.

3. Takk.

Ni av de ti var bare opptatt av legemet og dette livet. Når det var ordnet, var alt i orden. De behøvde ikke mer.

.

Men en av dem tenkte annerledes. Han hadde forstått en annen ting: Det var Gud som hadde vært i ørkenen. Noe hadde skjedd i hans hjerte også. Og det førte til at han ville takke Gud. Han forlot de andre og gikk til Jesus. De andre fortsatte sitt gamle liv på en måte. Men denne fikk et nytt liv, i møte med Frelseren. Han ble fylt av lovsang og priste Gud med høy røst og ga Gud æren for alt, v. 16 og 18.

.

Han var en fremmed, sier Jesus. Han var samaritan, som ikke hadde noe samfunn med jødene. Han hadde vært utstøtt på to måter: som samaritan og som syk. Nå fikk han et nytt budskap: Din tro har frelst deg! V. 19. Takken viste at han trodde det var Guds gjerning han opplevde. Han hadde nå opplevd Guds godhet.

.

Gud har vært god mot Norge. Han ga oss et godt land, og vi har hatt noen gudfryktige ledere i tidligere tider. Dermed kunne Gud velsigne land og folk rikelig. Han ga oss gode økonomiske kår blant gode mennesker. Og han sendte store vekkelser over folket så mange ble frelst. I farne dager har mange takket Gud for frelsen.

.

Men hva gjør vi i dag? Bibelen sier: Takk Gud for alt. 1. Tes 5, 18. Og vi gir ikke Gud ære uten å takke for alt. For det er han som sender det eller tillater alt som møter oss.

.

Slå lag med samaritaneren i dag. Forlat det verdslige liv og de verdsliges levevis og lev for Jesus.

Han venter på alle nå. Amen.