270) Luk. 1, 57-80.

Døperen Johannes.

Luk. 1, 57-80.

.
I kirkeåret har vi en ”Døperen Johannes’ dag”.
.

Og Johannes var en viktig person i Frelseshistorien og dermed i Bibelen. Han er omtalt i Bibelen flere ganger, som proeti i GT (Mal 3, 1 og Jes 40, 3). Gud ville sende et bud foran Messias for å rydde vei for ham i hjertene. Og det ble oppfylt, Mat 3, 3 og Luk. 3. Her lærer vi straks at Guds ord er pålitelig. Det som står skrevet, vil skje! Se, jeg sender mitt bud, sa profeten. Og han skal være en som roper i ørkenen, sa den andre.
.
Hans gjerning var altså å rydde vei for Herren, jevne stiene. Det var et slags buldoserarbeid, eller grovarbeidet i Guds rike.
.
Far hans Sakarias var også en profet, v. 67. Gud viste ham hva sønnen skulle bli i hovedtrekk. Bibelen sier litt om hva denne ”veirydding” er, og Lukas kommer tilbake til det i kap. 3. Hovedsaken er at Jesus vil inn i vårt hjerte. Han vil ”styre våre føtter inn på frelsens vei”, v. 79. Og da må han lære folket ”frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt”, v. 77.
.
Gud vil trøste og hjelpe oss her i livet. Det er sant og visst. Men det aller sterkeste ved Guds ord er at han vil frelse vår sjel og lede oss trygt gjennom døden og inn i evigheten. Og det kan bare skje ved at våre synder blir forlatt. Det er porten.
.
Da må vi også vite noe – både om våre egne synder og om porten og veien. Disse to ting henger sammen. Men det er disse to ting folk vet minst om. Det har djevelen sørget for, han forblinder menneskene og får dem til å føle seg trygge her og nå. Det er derfor folk ikke ønsker å se lenger enn dagen i dag. For det blir ubehagelig. Men dette ubehag er nødvendig.
.
Derfor må noen forklare oss frelsens vei. Det er egentlig Åndens gjerning. Men til alle tider har Gud i stor grad gjort seg avhengig av mennesker som redskap. Alle sanne predikanter er det, slik også Johannes var det. Ja alle kristne er Guds redskap i større eller mindre grad. Luther taler om ”kallet” i selve arbeidet og hverdagen. Han talte om ”vaskekona” som var en Guds tjener.
.
I sin veirydding står det et par ting om Johannes som vi skal nevne nå:
.
a) Han stod for Herrens åsyn, v. 76. Det var faren som profeterte om det. Gud viste ham at skulle Johannes lykkes i sin tjeneste, måtte han alltid leve i Guds nærhet. Der så han seg selv på den rette måten, og der fikk han nåde, frimodighet og kraft til å gå ut til folket.
.
Og slik har det alltid vært med Guds tjenere. Skulle vi få lys over Ordet og ha noe å gå med, måtte vi leve nær vår Frelser. Det skjer både i bibellesning, bønn og stille stunder med vår Gud. Travelheten er en av Guds tjeners største fiender. Å være for Guds åsyn betyr også at han lever i vår tanke gjennom dagen. Er vi mye opptatt med jordiske ting gjennom dagen, har Gud liten mulighet til å tale med oss. Det er særlig farlig for folk når de har et arbeid som krever mye tankearbeid. Har du ikke da disiplin over ditt eget liv, vil du snart gå tom.
.
En har sagt det slik: ”Store ånder lever i stillhet.” Og Salme 25, 14 sier: Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham. Fortrolig samfunn – det kan bare skje i stillhet: ”Når eg og Jesus åleine er, då ynskjer eg ikkje meire her.”
.
b) Johannes hadde en oppgave: Å rydde hans veier, v. 76. Å rydde er nødvendig når noe stenger eller det er blitt for mange ting i huset. Rydding betyr da at noe må bort. Vi kan ikke lenger ha det.
.
Blant jødefolket på Døperens tid var det en del som hadde mange tanker som ikke var Guds. Det viser deres møte med Jesus. Hadde de levd rett med sin Gud, ville de åpnet armene for ham so var deres Guds Sønn. Men det gjorde de ikke. Manges hjerte var ikke i harmoni med Guds vilje.
.
Noen var opptatt av politiske tanker og ønsket en Messias som ville befri dem fra romerne. De tolket profetene slik. De var ikke så opptatt av sjelens frelse og evigheten, men hang ved det jordiske. Det har ofte, kanskje alltid, vært den store faren.
.
c) Derfor skulle Johannes lære dem frelse å kjenne, v. 77. Han skulle rydde noe bort slik at de så frelsen. For den kjente de tydeligvis ikke. Før vi går videre om frelsens vei, må vi minne hverandre om at vi må fortelle om den til andre, slik Johannes gjorde. Vi er satt til å vise andre det Gud har gjort for dem i Jesus Kristus.
.
En sanger sier dette slik:

Fortell meg det rett ofte, jeg glemmer lett igjen.
For morgenduggens friskhet ved middagstid svant hen
.

Vi behøver med andre ord fornyelse i vårt kristenliv. Også de ”trofaste” kristne trenger det. Morgenduggens friskhet er de nyfrelstes varme og visshet. Den kan svinne hen ved middagstid, dvs etter en tid som kristne, gjerne i manndommens travle alder. Da må evangeliet og de kristne hovedsannheter fortelles igjen. Det er bare der vi kan få fornyelse og ny glød.
.
Men noe må ryddes bort. Det var Johannes’ oppgave. Og hva var det han grep fatt i da? Jo, han talte om synden – den var et problem, for det stengte veien til Gud. Derfor sa han at folket måtte lære om frelsen på en bestemt måte: ”Ved at deres synder blir forlatt.” Da ser du frelsen og hvor stort det er være et Guds barn. Peter sier om noen at de ”har glemt renselsen fra sine gamle synder” (2.Pet 1, 9). Og da var de åndelig blinde.
.
1. Syndenes forlatelse er selve begynnelsen på kristenlivet.
Da vi kom til Jesus, så vi våre synder. Først oppdager man de mest konkrete, det som andre ofte kjenner til. Men synden ble snart levende også i vårt eget hjerte. Det var ikke bare gjerninger som var onde. Selve vårt indre liv, vårt hjerte, vart stygt og ondt på alle måter.
.
Noen ganger var det vanskelig å erkjenne det. Hvorfor var jeg verre enn andre? Var det kanskje miljøet mitt som var verre? Eller var jeg skapt slik?
.
Gud arbeidet videre med oss for å rydde bort all stein og hinder. Og det ble klart ved Åndens tale at alle synder skulle jeg bekjenne for Gud. Det var bare den måten. Og så ble det en realitet, at jo større syndserkjennelsen var, jo større ble frelsen. De to tingene henger nøye sammen. Det opplevde kvinna i Simons hus. Hun var en synderinne, men fikk høre noen herlige ord: ”Dine synder er deg forlatt.” Luk 7:48. Og i verset foran sier Jesus: ”Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget.” Disse to ting henger nøye sammen. Og der traff han nok fariseeren Simon på et ømt sted, for han var ikke fylt av så mye kjærlighet akkurat. For han hadde nok ikke opplevd velsignelsen ved syndenes forlatelse. Har du gjort det?
.
2. Den er også kristenlivets fortsettelse.
Vi oppdaget etter hvert at syndene er større og styggere enn vi først trodde. Med kristen erkjennelse og vokster i troslivet, vokser synet på synden. Ånden minner oss stadig om ting vi har gjort for lenge siden, noe vi ikke har erkjent som synd og fått tilgivelse for. Og djevelen er en stor fisker som minner oss om mange synder som allerede har bekjent. Noen ganger er det ikke lett å vite hvem som minner oss om synden. Men i alle tilfelle har vi bare en vei og gå, og den gjelder for alle slags synder: Be om tilgivelse og nåde.
.
Og Ordet forkynner at mine synder kommer han aldri mer i hus! Så skal vi få leve i denne visshet dag for dag. Kristenlivet blir en vandring i syndenes forlatelse. Da er vi på rett vei.
.
3. Den er hemmeligheten ved fornyelsen.
For et langt eller kort kristenliv kan også gjøre os sløve og trette og søvnige i det åndelige liv. Det har mange erfart gjennom livet, kanskje flere ganger. Alt ble en rutine og en vane. Det gikk i grunnen så greitt. Men gleden og frelsesfryden var borte. Visshetens trygghet savnet vi også.
.
Hva skal vi gjøre? Det er alltid det vi spør om når vi tenker menneskelig. Hva skal jeg gjøre nå?
.
Hemmeligheten er å behandle også vår sløvhet og søvn som synd! Likegyldigheten og lunkenhet er ikke av Gud. Og da er det synd. – Så må vi behandle synden slik vi ”gjorde” første gang. Vi ba om nåde og tilgivelse for synden. Det skal du gjøre også nå. Med samme alvor og samme oppriktighet uten noen form for fusk. Det er dette som ligger i sangen: ”Få komme på ny, det er hva jeg trenger ved kveld og ved gry!”
.
Da blir det lys i mørke sjeler og i dødsskyggens dag, v. 79 og Salme 23. Og da får vi igjen leve godt og ha fred med Gud i en god samvittighet. Amen.
-