229) Joh. 8, 1-11.

Grepet i synd.

Joh. 8, 1-11.

.

Dette er beretningen om en kvinne som ble grepet på fersk gjerning i synd. Det står ingen ting om mannen som var med, men det betyr ikke at de mente kvinnen hadde all skyld. Her gjelder det henne. Og det står flere ting om henne som vi skal se på.

.

1. Hun ble grepet i synd.

Hun brøt Mose lov og drev hor – i vår bibel står det nå ekteskapsbrudd. Det sjette bud forbyr det. NT har også ord om denne synden: 1. Kor. 6, 18-19; 1. Tes. 4, 3 og 8. Paulus sier til efeserne at slike mennesker ikke kommer til himmelen. Ef. 5, 5. Det er forskjell på å begå en synd, bekjenne den og få tilgivelse – og det å leve i synden. Dette gjelder alle slags synder, men her er det tale om denne ene synd.

.

Etter 5. Mos. 22, 24 skulle slike mennesker dø ved steining. Det gjaldt både for mannen og for kvinnen. Og jødene levde etter Mose lov. Mennene som kom med henne, var dermed i sin rett. All synd får konsekvenser. Gud vil dømme synden på den siste dag.

.

Det er ikke alltid folk tar det like nøye med andre synder, som f. eks. baktalelse og sladder. Det er å tale ufordelaktig om andre mennesker og finne feil hos andre. Det er lett å falle i den grøfta, og mange liker å høre slike historier om andre. Peter var klar over det og skriver: Legg derfor av … all baktalelse. 1. Pet. 2, 1.

.

En annen ganske vanlig synd er avgudsdyrkelse. Alt som kommer foran Jesus i ditt liv er avguder. Det du elsker mer og er mer opptatt av enn Gud, er altså synd. Det er derfor Jesus sier i Mat. 10, 37: Den som elsker far og mor mer enn meg, er meg ikke verd. Og Johannes forstår alvoret i det og skriver: Ta dere i vare for avgudene, 1. Joh. 5, 21.

.

Er vi også blitt grepet i noen synd?

.

2. Redningen for kvinnen.

Hun var nær ved å dø, det var kanskje minutter igjen for det hadde skjedd. Da møtte hun Jesus. Redningen for henne var at Jesus var slik han var. Hun møtte ikke en streng dommer eller en hevngjerrig mann.

.

Jesus var full av miskunnhet og kjærlighet. Og han forhastet seg ikke. Han hadde tid for henne. Her gjorde han noe underlig. Han bøyde seg ned på jorden og skrev med fingeren i sanden, v. 6. Vi vet ikke hvilke hebraiske bokstaver og ord han skrev. Det sier ikke Johannes noe om.

.

Det er flere meninger om hva Jesus skrev. Prof. S. Odland sier han gjorde det for å ”gi til kjenne at det hele spørsmål som et juridisk aldeles ikke vedkommer ham som intet kall har til å være dommer”. Jfr. Joh. 3, 17. En annen kommentar peker på at den eneste gangen i GT det står at Gud skrev med fingeren, var da de ti bud ble skrevet på steintavlene. 2. Mos. 31, 18. (The Defender’s Bible.)

.

Ved at Jesus ikke svarte på anklagen, fikk han folket til å tenke. Hvis Jesus da skrev de ti bud i sanden, ville han si at Gud dømte alle synder. Hadde ikke de også brutt noen bud? Han sa til dem: Den som er uten synd…. I lys av hele Guds lov og vilje, blir vi alle skyldige. Og da er det vanskelig å straffe noen for én synd.

.

Men jødene var ikke overbevist om dette ennå. Jesus bøyer seg igjen og skriver. Det er da de går bort, de eldste først. De hadde nok flest minner om feil og fall og mangler i sitt eget liv. I den engelske King James-oversettelsen er et lite tillegg i v. 9: ”ble dømt av sin samvittighet. Noen manuskripter har det. De forstår med andre ord at de selv var skyldige. Og det ser vi alle når Ånden forklarer Ordet for oss.

.

Disse jødene fikk ikke dømt kvinnen. Men det var heller ikke deres viktigste tanke her. De ville prøve Jesus om han holdt seg til Mose lov, for da kunne de få ham dømt. Det var hovedsaken. Det lyktes heller ikke. Jesus dømte isteden dem, selv om han ikke sa det. Men kvinnen ble frikjent. Det kunne Jesus gjøre fordi han så hennes hjerte. Det var nok tynget av synden og lengtet etter noe nytt.

.

3. Kvinnens nye liv.

Da Jesus hadde frikjent henne, fikk hun et ord med på veien. ”Heller ikke jeg fordømmer deg,” var stort å tenke på. Det ringte nok i hennes tanke og sinn i lang tid. Men samtidig fikk hun en formaning, noe som alle som omvender seg til Gud får: ”Gå bort, og synd ikke mer!”

.

Det samme fikk den syke høre ved Betesda dam: ”Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg” (Joh. 5, 14). Og dette verre er i siste instans fortapelsen.

.

Jesus krever et nytt moralsk liv. Det betyr et nei til synden i alle former. Men det betyr ikke at vi aldri kan falle i synd. Kjødet er fremdeles skrøpelig, men Guds vilje er klar.

.

I tillegg gir Jesus kraft til å leve rett når vi er i hans nærhet. Mange fall, store eller små, henger ofte sammen med at vi var på avstand fra Jesus og hans ord. Vi blir aldri syndfrie her i verden, men vi kunne ha unngått noen fall og synder om vi fulgte Jesu ord til denne kvinnen.

Skal vi også gjøre det?

.