.
Et møte med Jesus.
Mark. 7, 31-37.
.
Denne beretningen finner vi bare hos Markus. Noen ganger er det slik at bare én evangelist forteller det. Her skal vi stanse for noe viktig. Og vi kan godt tenke at den syke er et åndelig bilde på hver enkelt av oss. Vi får på en måte den samme opplevelsen med Jesus.
.
Men først må vi understreke en ting. Jesus var nå i Tyrus, et godt stykke ved kysten nord for Haifa. Han skulle til Galilea og Genesaretsjøen, og den korteste veien var mot sørt-øst. I v. 31 står det at han drog mot Sidon først, og det ligger enda lenger nord. Hvorfor gjorde han det?
.
Dette var ”hedningenes Galilea” og tilhørte Fønikia. Jesus var ikke sendt til hedningene, så det var ikke for å misjonere. Mer trolig er det at han og disiplene behøvde hvile en stund. Og her blant hedninger var han ikke kjent og fikk mer ro. Men turen til Gennesaretsjøen var også en omvei – han reiste gjennom Dekapolislandet til østsiden av sjøen. Der kom de til ham med en syk, og arbeidet var i gang igjen.
.
1. Et mirakel.
Jesus ble bedt om å legge hånden på den syke, som var døv og hadde vanskelig for å tale. Jesus svarte alltid ja på slike spørsmål. Han var ikke sen om å handle i de fleste tilfelle. Vi ser straks at han bruker sin makt. Ingen sykdom kunne stanse ham.
.
Det betyr at han kan helbrede alle sykdommer. Ingen ting var for vanskelig for ham. Det gjelder også de åndelige døve. Det er mange slike omkring oss. De hører ikke Guds tale om at de er syndere og behøver en frelser. De hører heller ikke Frelserens røst som kaller og tilbyr frelse av sin store kjærlighet. David gikk også en tid da han ikke ville høre om sin synd, Salme 32. Det er første steg til frelse.
.
Mannen var også stum og kunne ikke snakke rent. De åndelig stumme har store vansker med å si: jeg har syndet. Underet er at Jesus forvandler dem og bøyer de hardeste sjeler til å bekjenne synder og fall.
.
2. Frelsesmåten.
Jesus helbredet denne gang på en spesiell måte. Men alt i hans liv har en grunn, det skjer ikke tilfeldig. Vi vet ikke alltid nøyaktig hvorfor han gjorde det slik. Mange ganger må vi nøye oss med å tro det som står skrevet uten noen forklaring. Kanskje Jesus gjør det noen ganger slik for å øve oss i troen og vise oss at det er Han som er Frelser.
.
Her kan vi likevel tenke oss til en grunn for det han gjorde. Først tok han mannen avsides. Å stå foran en folkeforsamling er ikke alltid lett, særlig ikke når noe skal skje med en selv. Jesus ville kanskje spare ham for denne erfaringen, for mannen hadde synet i behold.
.
Dernest gjorde han noe uvanlig ved å stikke fingrene i ørene hans, spyttet på fingeren og rørte ved tunga hans. I våre dager var ikke det særlig estetisk eller sunt. Men helbredelsen skulle nettopp skje med øre og tunge. Og mannen kunne ikke høre hva Jesus ville si. Nå fikk han se Jesu vilje synlig og demonstrert. Jesus er ikke bundet til noen bestemt metode, han kan gjøre under der det er nødvendig.
.
Mange ganger frelser Gud mennesker på helt ulik måte. Det avhenger av hvordan den enkelte er. Noen blir overbevist ved Guds godhet og kjærlighet. Hos noen må han bruke sykdom eller til og med død. Vi ser at han bruker ulykker noen ganger. Gud sender ikke noe ondt over oss, men han tillater det noen ganger. Og da har han en hensikt med alt. Og det har hendt at han brukt krig og motgang og vanskelige tider til å kalle menneskene til omvendelse.
.
I tillegg talte Jesus. Effata, sa han, det betyr: Lukk deg opp. Så skjedde underet. Alt var i orden med mannen. Det ligger en forunderlig kraft i Jesu ord. Det er selve skaperordet som viser seg. Når han taler, skjer det han sier. Vi skulle regne mer med det. Vi regner så ofte med menneskelige metoder og effektive mennesker. La oss være litt stille og la Jesu ord få rom i våre liv og i våre møter. Det virker.
.
3. Vitnesbyrdet.
Mannen skulle ikke gå rundt og fortelle noe om dette. Han søkte ikke popularitet for seg selv. Det har skadet mye av menighetens arbeid på jord. Noen ganger er det rett å la det skje i stillhet. Vi skal ikke være så snare til å ringe en journalist eller få det inn i et misjonsblad. Intensjonen kan være god nok, men resultatet kan faktisk skade.
.
Det skjedde her som ofte ellers. De som har møtt Jesus, kan ikke tie om det. De må fortelle om ham, v. 36. Det store vitnesbyrdet fra folket her var enstemmig og sant: ”Han har gjort alle ting vel!” v. 37.
.
Det var godt og vel for oss når han ydmyket oss og lærte oss mer om vår synd. Det var også godt da han tok fra oss avguder og en usann selvtillit. Alt som kan opphøye oss selv, er skadelig og må bort.
.
Og det var særdeles godt da han tilgav oss alle synder og gav oss en ny og hvit rettferdighet. Det var vidunderlig. Og så satte han oss til tjeneste, gav oss den tillit at vi fikk arbeide litt for ham. Alt var nåde og godhet fra Gud, selv om vi ikke forstod det rett i øyeblikket. Han er den samme i går og i dag og til evig tid.
.
Skal vi takke ham mer for det?
--
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar