Foraktet av sine egne.
Mark. 6, 1- 6.
.
Jesus var nå i sin hjemby Nasaret. Etter sedvane gikk han inn i synagogen og begynte å tale til folket. Det var ikke uvanlig at noen leste fra Skriftene og lærte folket. Slik sett var dette i tråd med vanlig praksis. Det som skjedde denne dagen, er heller ikke uvanlig for kristne i ettertid. La oss se på noe av det som skjedde også med tanke på vår tid.
.
1. Hans autoritet.
Jesus var i sin hjemby, der han hadde vokst opp og alle kjente ham. Der Jesus ellers hadde reist, kom folket straks til ham og han kunne tale til dem. Det ser ikke ut til har skjedd her. Det var først på sabbaten han fikk folk i tale. Da gikk alle dit. Og han talte med kraft og styrke. De forstod han hadde visdom og hadde hørt om de kraftige gjerninger han hadde gjort, v. 2.
.
Men det ble nettopp problemet. Han var for kjent i denne byen. Og det ble grunnen til at de stilte spørsmål ved hans autoritet. Hvor har han fått alt dette fra? Han er jo bare sønn av en tømmermann. De kjente brødrene og søstrene hans. En slik mann kunne ikke være en profet.
.
De tok anstøt av ham, står det. Jesus var ikke en rabbiner og hadde ikke gått på skole som f. eks. Paulus. Han var lekmann og dertil godt kjent blant folket i byen. Han hadde heller ingen sosial status som en av de ”fine” i byen.
.
2. Foraktet av sine.
Da Jesus så hvordan de reagerte, sa han disse velkjente ordene: ”En profet blir ikke foraktet andre steder enn på sitt hjemsted, blant sine slektninger og i sitt eget hus.” v. 4. Å være foraktet i denne betydning er ikke bare at folk unngår ham og ser ned på ham. Det betyr også at de gikk aktivt mot ham og forfulgte ham. Han tilhørte ikke dem.
.
Å motarbeide en sann Guds tjener er å motarbeide Gud selv. Det gjelder i særlig grad Guds Sønn. Hvor vanskelig det er for folk å akseptere at en fra deres egen omgangskrets er utsendt fra Gud. En profet må være ukjent, fra et fremmed sted og slik ingen kjent fortid. Det ligger så inngrodd i oss at Gud ikke kan bruke vanlige folk.
.
Men folket tok feil, slik folk flest ofte tar feil av Guds rike. De forstod ikke at all åndelig autoritet kommer fra Gud. Vi kan ikke lære oss til det. Men hovedproblemet var antagelig sjalusi og misunnelse. De hadde nok hørt at Jesus var berømt andre steder, og hvorfor skal han være mer enn oss andre her?
.
.
3. Vantro.
Beretningen avsluttes med en fryktelig setning: Jesus kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, unntatt at han la hendene på noen få syke og helbredet dem, v. 5. Deretter står det: Han undret seg over deres vantro, v. 6.
.
Vantro er den største synd i verden. Folk går fortapt på grunn av den. Joh. 16, 9. Det er å forakte Gud selv på det dypeste og tenke om Guds frelse at den er unødvendig. Folk mener de skal klare seg uten både i liv og i død. Det undret Jesus seg over. Tenk at de var så uvitende! Så kommer det en dag da de vantro skal undre seg over at de går fortapt. De har jo ikke gjort noe særlig galt, etter egen oppfatning.
.
Vantroen har en veldig makt. Den kan altså hindre Jesus fra å arbeide. Han kunne ikke gjøre noe særlig der. Vantroen blokkerte for evangeliets kraft. Og det henger sammen med at vantroen er uttrykk for djevelens kraft. Vantroen har dermed kraft og makt til å berøve mennesket Guds velsignelse. Han tar bort såkornet når det blir sådd i hjertet.
.
Vantroen er den eldste synd. Den førte Eva og Adam bort fra Guds nærvær og vennskap i Eden. De lyttet til slangens røst. Det er det første steg på veien bort fra Gud. De fleste som kommer i fortapelsen, er der på grunn av denne synden. De er ikke verre syndere i det ytre enn andre. De har bare foraktet Guds frelse. Dette er også den mest vanlige synd blant folk.
.
Vi må vokte vårt eget hjerte slik at ikke denne synd vil berøve oss vår frelse. La oss si ja til Jesu frelse. Det er den eneste veien til Gud.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar