torsdag 31. desember 2009

286) Mark. 1, 14-45.

Tjenesten begynner.

Mark. 1, 14-45.

.

Jesus begynner nå sin offentlige virksomhet. Dåpen og fristelsen var inngangsporten til det. Han gjorde sin tjeneste mest i Galilea, og senere var han i Judea også. Vi kan lære noe om Jesus og hans tjeneste her.

.

1. Jesus forkynte.

I v. 14 ser vi at Jesus var forkynner i Galilea. Det har alltid vært viktig i Guds menighet. Guds rike kommer ikke av seg selv, men ved forkynnelsen. Men den verdslige verden forkaster forkynnelsen og kaller det dårskap, som i 1. Kor. 1, 21. Dårskapen er ikke at vi forkynner dårlig, men det gjelder innholdet. Hva nytte er det i å tale om Jesus, sier verden. Gud sier: Det er slik det skjer.

.

Han forkynte Guds evangelium. Det betyr det glade, gode budskap. Tiden er fullkommet, sa han, v. 15. Guds rike er nær fordi Jesus er kommet. Med Jesu kommer kom altså en ny tid, og det er mye mer enn en ny tidsregning som vi også har etter ham. Jesus kom i tidens fylde, Gal. 4, 4. Guds forberedelse for en ny pakt var over. Nå skulle det skje noe nytt.

.

Forkynnelsens innhold er tydelig, og slik må den være i hele den nye pakts tid. Vi skal ikke slutte med denne forkynnelsen som innledet evangeliets tid. Slik begynte den og slik skal den fortsette.

.

Johannes forkynte omvendelse og tro. På den måten kommer du inn i Guds rike. Frelsen er personlig, og du må ta imot Jesus som din personlige frelser. Guds rike må bli min eiendom. Allmennreligiøsitet er ikke nok. Omvendelse betyr å bekjenne synden og vende seg fra den og tro på Jesus som vår eneste redning.

.

2. Jesus kalte disipler.

På sin vandring møtte han mennesker. En slik dag var han ved Gennesaretsjøen. Da så han noen unge menn som var opptatt i sitt daglige arbeid. De var fiskere. Jesus gikk bort til dem og kalte dem. Følg meg, sa han. Forlat dette yrket og bli min disippel. Du skal få et ganske nytt liv.

.

- Dette kallet kom uventa og var et nådekall. Hvordan kunne de fortjene å bli kalt til en slik tjeneste? Ingen fortjener å bli frelst, for vi har ikke vært slik at vi er verdige til det. I kap. 2, 13 skjer det samme med Levi som senere ble kalt Matteus.

.

Men det skjer ikke tilfeldig. Jesus kjenner alle mennesker og vet hvem han kan bruke. Jfr. Joh. 2, 25. Så er også vi kjent av ham, og det gir trygghet i kallet, både som kristen og som arbeider i hans rike.

.

- Jesu kall er en innbydelse til frelse. Det viktigste for oss er at vår synd blir tilgitt og dermed utslettet for Guds åsyn. Synden er vårt hovedproblem. Uten tilgivelse er ingen frelst. Syndenes forlatelse er selve frelsen. Det var derfor han kom. I Mat. 1, 21 står det klart: Du skal kalle ham Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

.

I kap. 2, 16f skriver Markus at de skriftlærde klaget på Jesus at han holdt seg til tollere og syndere. Men det var derfor han kom! Det samme skriver Lukas i kap. 15, 1-2. Det var da Jesus talte bl.a. om den fortapte sønn. Gud tar imot syndere som kommer til Jesus. Det er evangeliets budskap.

.

- Jesus kalte dem til tjeneste. De skulle ikke lenger fiske i Gennesaretsjøen for å tjene til sitt daglige brød. Nå skulle de fiske mennesker. Det betyr å redde mennesker fra fortapelsen og for himmelen. Frelsen er ikke til isolasjon og egoistisk nytelse. Den er et kall til misjon og arbeid i Guds hage.

.

Det fine her er at Jesus selv skulle gjøre dem til slike arbeidere. Det samme gjelder for oss. Vi er ikke skikket i oss selv. Men vi vet at når han kaller til tjeneste, da vil han også gi det vi behøver. Vi skal bare være ydmyke slik at vi ikke tar oss selv til rette og velger en tjeneste.

.

- Disse første disiplene var lydige. De forlot alt det jordiske og ga hele sin tid og liv til Jesu gjerning. Det gjorde de også når det kostet alt å følge ham, slik han forberedte dem på i kap. 8, 34: ”Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.”

.

3. Jesus drev ut onde ånder.

En dag var de i synagogen, og der var en mann med en uren ånd som ropte og skrek, v. 23. Det var mange slike i bibelsk tid, slik det også er i noen misjonsland. Også i vårt land kan det nok skje.

.

I overført betydningen er det i alle fall aktuelt for alle mennesker. Mye urent får rom i menneskene. Syndene begynner i tankelivet, også blant troende mennesker. Her må vi slippe Jesus til, selv om det koster for oss. Han må drive det ut, rense oss fra skitne tanker, uverdige ord og gjerninger. Synden florerer og flommer over i blader. Bøker, TV og radio. Nå skal alt være tillatt, fordi verdens ånd har overtatt mye av ledelsen i landet.

.

La oss heller fylle livet med rene og verdige tanker og handlinger. ”Si synden og verden farvel.”

.

4. Jesus bad.

Allerede her i begynnelsen møter vi en bedende frelser. Da var han ofte alene. Og han bad for seg selv, for disiplene og for folket.

Skal også vi følge ham nå inn i lønnkammeret? Der har noen rikdommer gjemt til oss.

.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar