258) Luk. 11, 9-10.

Luk. 11, 9-10.
Bønn.
.
Bibelen sier mye om bønn, og ser den som viktig. Guds rikes arbeid og menighet kan ikke eksistere uten bønn. Det er en viktig livsåre blant de kristne, både for oss enkeltvis og for den samlede kristenflokk. Bønn er noe som gjelder oss, her og nå. Derfor sa Jesus: Be!
.
Og Jesus taler om bønn med flere ord, og utvider dermed vår forståelse av bønnen. Han vil også at bønnen skal øke iblant oss, bli mer intens og levende – og svaret er underveis. Han sier til disiplene: be, eller som det ofte heter på engelsk: spør. Vi har lov å gå til Gud å spørre, slik et barn spør sine foreldre om alt mulig.
.
Dernest sier Jesus vi skal lete. Det koster litt mer enn bare å snakke og spørre. Og vi må kanskje bruke lenger tid og får dermed bruk for mer tålmodighet. Når det kan føles stengt og tungt i bønnerommet, har Jesus et tredje ord til oss: bank på. Og det hender vi må banke lenge og mange ganger før noen lukker opp. Jesus vil at vi skal komme til ham gang etter gang. Han er ikke treg til å svare, men på den måten vil han lære oss noe. For det er ikke alltid vi ber om det rette eller på en rett måte. Da vil han vi skal bruke mer tid og lete litt og banke enda en gang. Svaret kommer i hans time og på hans måte. Fortsett derfor å be.
.
Bibelen kan lære oss noe om bønn, også ved å se på Bibelens menn og kvinner. Hvordan ba de? Dette kapitlet begynner jo på den måten. Disiplene hørte at Jesus ba, og da forstod de at de selv ikke var flinke til det. Derfor kom de til ham og sa: Herre, lær oss å be, v. 1. Hvem skal vi da lære bønn av?
.
1. Jesus.
Lukas og andre skriver om at Jesus ba flere ganger. I Luk. 5, 16 står det at Jesus dro seg tilbake fra folket og til øde steder og var der i bønn. Og i kap. 6, 12 står det at han gikk opp i fjellet for å be.
.
Jesus hadde altså behov for å be. I kap. 6 skulle han velge ut sine disipler, og han stod dermed foran en stor og alvorlig oppgave. Da måtte han be. Var det viktig for ham, er det ikke mindre viktig for oss, og her lærer vi noe vesentlig: Når vi står foran et valg eller en stor oppgave, er det tid å gå i stillhet til et lønnkammer og be vår Frelser og Herre om hjelp. Vi kan så lett gjøre noe feil, og gjelder det andre mennesker så vel som oss selv, kan skaden bli ufattelig stor.
.
I ensomhet alene med Gud blir kontakten med ham større enn midt i livets jag. Noen ganger ba han lenge, gjerne hele natta. Så viktig er bønn for Jesus, og så lite vi ofte ber.
.
Det er kanskje farlig å bruke eksempler, og vi vet ikke alt om det som har skjedd. Men noe sant er det likevel i dette:
.
I 1961-62 var det en mektig vekkelse i Finland med utgangspunkt i Uleåborg. Omkring 8000 skal da ha blitt frelst. Da var det mange som ba. Det var en bønnevekkelse av de sjeldne i nyere tid. Den ble så godt kjent at til og med red. Arthur Berg i Dagen skrev positivt om den og ønsket at det samme skulle skje her i landet. (Det sørgelige var at den sporet av senere, men det forringer ikke selve vekkelsen og begynnelsen.)
.
I 1850-årene i USA var det en underlig tid. En handelsreisende drog gjennom hele USA på tvers på sine forretningsreiser. I etterkant skrev han: Det var som et sammenhengende bønnemøte over hele Amerika! På kontorer og forretninger og andre arbeidsplasser samlet folk seg midt på dagen og hadde bønnemøte i lunsjpausen.
.
Gud kaller oss travle mennesker i dag til å bruke mer tid til bønn. Billy Graham sa en gang: Jeg ber alltid, i bilen, på badet og når jeg går på veien. – Slik var også Jesus og han ønsker det av sine venner i dag.
.
2. De første kristne.
I Apg. 12 har vi en beretning som sier noe av de første kristne og bønnen.
- Peter satt i fengsel for sin tros skyld. Men der ble han utfridd av en engel. Det var et Herrens under som ikke kan forklarer menneskelig.
.
- I v. 5 står det så: det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten. I oversettelsen Bibelen – Guds ord, står det: De ba vedvarende til Gud. Og i v. 12 ser vi at mange var samlet i Marias hus til bønnemøte. De forstod altså hvor viktig bønnen var i en slik krisesituasjon da en forkynner var fengslet. Og de ba bare om en ting, om en person. Han måtte bli satt fri. Det var en hemmelighet ved bønnen: Den var konsentrert og konkret.
.
- Peter gikk til Marias hus da han ble fri og banket på døren. Jenta Rode gikk ut og kjente Peters røst. Men hun ble så forvirret og glad av han var der, at hun glemte å åpne døra. Bønnesvaret kom så fort og så uventa. Det var uforståelig.
.
I v. 16 står det så om Peter: Han fortsatte å banke på. Det er et godt bilde på bønn. Vi skal ikke gi opp selv om svaret drøyer. ”Gud er på tronen ennu, og han kommer sine i hu…”
.
Paulus skriver om en god broder i Herren: ”Epafras … er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner” (Kol. 4, 12).
.
Slik er situasjonen, og slik er vårt bønnekall. Bønn er ikke alltid bare sukk og takk og velsignelse. Det er en strid, en kamp mot de onde makter på jorden. Da er vi kalt til å stride for andre kristne og om vekkelse i denne verden.
- Herre, må du få reise opp mange bønnekristne i denne tid. Amen.
.