Mark. 14, 32-42.
.
”Hin time i Getsemane, jeg aldri glemme kan.” Slik sang den 35 år gamle amerikanske forkynneren E. P. Hammond i 1866. Det året reiste han og kona til Europa og kom både til Egypt og Israel. Da var de også i Getsemane, og der kom sangen til ham. Det var en gripende stund for predikanten. På engelsk kommer poenget godt fram at det handler om kampen i Getsemane. Det var der han kjente at Jesus døde for ham.
.
Påsken inneholder flere veldige dager. Det som skjedde der forandrer hele vår historie. Fremdeles har det kraft i seg til å gjøre store ting. Her ser vi inn i Jesu hjerte og hans utrettelige kamp for oss. Og det lærer oss også noe om vår vei – i følge med Jesus på lidelsens vei.
.
La oss denne gang stanse for noen utvalgte setninger av Jesus her i hagen. De sier mye om ham selv og hans gjerning i verden.
.
1. ”Min sjel er bedrøvet inntil døden,” v. 34.
Her ser vi noe av lidelsen, av Jesu indre liv og tanker. Det viser dødens skygge og dype alvor når Guds Sønn frykter slik for den. Han er omgitt av sorg og lidelse på alle sider. Ordet taler om Jesu kamp i hagen og ellers.
.
En sanger synger slik om det: ”I navnløs ve og smerte vår Jesus den har gått - - en smertenes vei det er.” Og Hammon skriver i sin sang slik: ”Og aldri jeg utgrunne kan hva der ditt hjerte led.”
.
Hvorfor var smerten og bedrøvelsen så sterk?
.
Først var det syndebyrden. Den var tung å bære. Han begynte nå å smake døden og helvete og led for hver eneste synd på jorden. Da følte han tyngden av de styggeste og slibrigste synder i tanker, ord og gjerninger som hver av oss har gjort. Der er mine synder, og dine, politiske ledere sine og barnas synd. Nå fikk han smake døden. Hebr. 2, 9-10. I dypeste forstand er det den evige død som alle ufrelste skal møte en dag. Denne lidelsen kan vi aldri forstå med vår tanke.
.
I Hebr. 5, 7-9 skjer trolig også i Getsemane. Der skriver forfatteren: ”Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. 8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. 9 Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham,”
.
Legg merke til ord og uttrykk som er uthevet her. Nå skal du tenke slik: Dette gjorde han for meg. Han tenke på meg da han skrek i Getsemane og så fullendte frelsen. Jesus var bedrøvet til døden for min skyld!
.
Dernest hadde han fiender omkring seg alle steder. Først og fremst var Satan i angrepsstilling denne dagen. Dette og korset er de siste angrep han har anledning til å gjøre mot Guds Sønn. Derfor gjør han det han kan for knekke ham, ta fra ham vilje og tanke og ønske om å gå denne lidelsens vei helt til enden.
.
Flere mennesker ble brukt av djevelen disse dagene. Det skjer i Getsemane også. Her er soldater som de romerske myndigheter bruker, men de er ledet av djevelen. Han bruker ofte politikere og ledere for å utføre sin gjerning. Blant dem alle kom så Judas, disippelen som hadde fulgt Jesus i over tre år sammen med de andre elleve. Nå hadde han solgt sin sjel for noen få shilling og bedrog sin Mester.
.
Den største smerte som mennesket Jesus led nå var nok at hans egen Far gikk fra ham. Salme 22 måtte oppfylles. Sønnen skulle dø og lide for all synd.
.
2. ”Alt er mulig for deg,” v. 36.
Han taler nå med sin Far, Abba. Jesus kjente ham godt etter evigheter i himmelen. Og han visste at han kunne alt. Han tvilte aldri på sin Gud og Far. Og Jesus visste at lidelsen ble hard og tung denne natta.
.
Som menneske ber han nå sin Far om å ta lidelsen fra ham – det er ”denne kalk”. Hvis det er mulig å finne en annen vei, ber han om det. Egentlig er det litt underlig at han ber slik. Men det skal fortelle oss at lidelsen var så ufattelig at intet menneske kan forstå det og heller ikke utholde den.
.
For Jesus vet godt at svaret er nei. Det finnes ingen annen vei til Guds rike for noe menneske. Derfor ber han klart og tydelig – også det for vår skyld, så vi skal forstå og fatte noen av det åndelige mørke som nå ligger inne i Getsemane: Han sier til sin Far: Ikke som jeg vil, bare som du vil!
.
Nå gjelder sangen: ”Din kjærlighet har bundet deg å få meg løst igjen.”
.
I Joh. 12, 27 er de ordene vi nettopp har sitert gjengitt slik: ”Fader, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time.” Det er ingen tvil i hans guddommelige sjel om at han må gå denne smertens vei. Men han vil gjerne vise oss hvor ufattelig tung og bratt og steinet denne veien er. Frelsen har kostet mye mer enn vi kan forstå.
.
3. ”Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse,” v. 38.
Det er det siste uttrykket i Getsemane vi skal ta med nå. Her tenker han ikke på seg selv og sin smerte. Hele hans indre fylles av omsorg for sine venner. Der for gi han dem råd, noe som gjelder framover i alle tider her på jorden.
.
Vi kan så lett sovne og sove oss inn i fortapelsen. Og han vet så godt at vi alle møter fristelser og motganger og lidelser i livet. Disiplene hadde jo sovnet allerede. Nå minner han dem om at slik kan det gå også senere. Det gjelder oss alle. Slik som Jesus var i kamp i Getsemane, skal vi til en viss grad også være det gjennom livet.
.
Vi møter sløvhet, søvn, lunkenhet, tvil, motløshet og lyst til verdslighet. Hver for seg kan de ta vårt åndelige liv. Djevelen bruker alle ting for å knuse gudslivet. Hans mål er at alle mennesker skal gå til helvete til slutt. Det er en uhyggelig livsoppgave. Men han er sterk nok til dra mange til seg.
.
Derfor sier Jesus så ømt og sterkt som mulig: Her må dere våke slik at dere ser faren, og stadig be den himmelske Far om hjelp til hvert steg på jorden. Så avhengig er vi av Gud. Å våke er å se realistisk på denne verden, og bønnen er vår kontakt med himmelen slik at Gud får hjelpe oss gjennom.
.
Til slutt skal vi vite at Jesus har fått all makt i himmel og på jord, og denne allmektige Guds Sønn har sagt at han er med oss alle dager. Mat. 28, 18-20. Det skal vi få stole på også nå.
Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar