Vismennene fra Østerland.
Mat. 2, 1-12.
.
Historien er kjent for de fleste og er interessant i seg selv. Men den står også som bilde på menneskene. Noen går seg vill, mens andre er vise og følger den rette veien. 1. Kor. 1, 20-22. Det er nok mange slike villfarende i våre dager. I teksten ser vi noe underlig og viktig for oss.
.
1. De vise gikk seg vill.
De kom kanskje fra Persia eller et land i det østlige området. De kjente nok ikke veien og hadde ingen kjent mann med seg. men de hadde sett ei stjerne – og de må ha forstått noe om hva den betød. For de fulgte den. På den tid var gjerne ei spesiell stjerne tegn – f. eks. på at en stor konge var født.
.
Så drog de av sted gjennom ørken og fjell og ukjent land. Da de nærmet seg Jerusalem og så byen oppe på høyden eller fjellet, skjønt de nok at det var en betydelig by. Dit måtte de gå, og der var nok kongen født. Og det er et vakkert syn når man kommer opp på Oljeberget og ser over til byen. Nå takket de kanskje stjerne og sa: Her klarer vi oss selv.
.
Det var nettopp grunnen til at de tok feil. De stolte på sin egen tanke og mening. Slik går det med den som følger sitt eget vett. Det strekker aldri til. De var nær målet – men var på ville veier.
.
Slik er det med noen mennesker også. De tror – men på seg selv. Og da ser vi ikke Guds vei og oppdager ikke hans tanke og mening.
.
2. De fant ikke tilbake alene.
Stjernen var der, den ventet liksom på mennene. Nå søkte de hjelp hos mennesker og spurte seg for: Hvor er den nye kongen? Kong Herodes hørte om dette, og han ble forferdet. Men det var ingen hjelp å få der. Heller ikke folket visste noe.
.
Hvorledes fikk de da hjelp? Jo, de skriftlærde leste i Skriftene, og der fant de profetordet i Mika 5, 1. Svaret var Betlehem. Og dermed kunne de ta ut på reis igjen selv om det ikke ble så langt. Men nå var de på rett vei!
.
Stjernen var veileder. Grundtvig skriver om det slik i en julesang:
.
”Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen.
Vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne,
kommer vi til Jesus Krist.”
.
I v. 5 heter det: De skriftlærde sa til vismennene: For så er skrevet. De viste til Guds ord. Og der er svaret for oss alle. Derfor kan vi bare oppfordre hverandre til å lese og lese og lese i vår Bibel. La oss tro det som står der, ikke så tvil eller kritisere, men tro og handle etter Ordet.
.
Det førte dem til Jesus. Der ble de nok overraska. Her var ikke noe slott og dører av gull og store bygninger. Her stanset stjerna over en stall. Det er som om den vil si: Nå er dere ved målet – her skal dere gå inn.
.
Og de gjorde det. Her var det fattige kår. Kongesønnen bodde i et leiet rom. Døra var nok låg. De måtte bøye seg og knele for å komme inn. – Slik har det bestandig vært. Den som vil finne Jesus, må ydmyke seg, bli like liten som et lite barn, sa Jesus senere.
.
Men ledestjernen er der ennå. Den vil vise vei til alle som kommer slik vismennene gjorde. Han viser deg freden og frelsen og friheten og det evige målet. Den vil alltid gå foran oss, v. 9.
.
3. De ga alt.
Da de var vel inne, åpnet de alle sekkene og pakkene og ga Jesusbarnet alt de hadde: gull, røkelse og myrra, står det. Det var en god startkapital for Josef og Maria. Historien videre viser jo at de måtte dra til Egypt og være der en tid på grunn av Herodes sine mordplaner.
.
Her var ikke sukk og klage, men bare gavmildhet. Og slik virker et møte med Jesus. Da blir det ikke tvang og krav om å gi noe til Gud. Vår erfaring er at der velsignelsen blir rik, der blir gavene mange. Og de ble så glade – overmåte glade, v. 10. Og de tilbad Gud der mellom høy og strå og sauer.
.
Snart kom hjemreisen. Og de fortalte det nok til alle de møtte: Vi har møtt en underlig konge, han bor i en stall. Men de var nok overbevist om at det var et spesielt barn de hadde møtt. Dermed ble dette den første misjonsreis i den nye pakt. For misjon er å vise folk til Jesus, for at han kan frelse dem, kap. 1, 21.
.
Og de var fra Østen, og der var bare hedninger. Dette er altså de første hedninger som hørte om Jesus og møtte ham. I dag er deres land er muslimsk område der det åndelige mørke rår. Vi må nå bære bud også til dem. For de er regnet med i det store frelsesbudet fra Gud.
.
4. Men Herodes?
Han sa han ville tilbe dette kongebarnet, og derfor bad han de vise om komme tilbake og fortelle ham om barnet. v. 8. Men de vise ble varslet av Gud om å ta en annen vei hjem. For Herodes var en falsk tilbeder. Han ville drepe barnet av sjalusi. Slike personer finnes det fremdeles. Dem som skal vi passe oss for, ellers kan vi ødelegge for Guds sak.
Historien er kjent for de fleste og er interessant i seg selv. Men den står også som bilde på menneskene. Noen går seg vill, mens andre er vise og følger den rette veien. 1. Kor. 1, 20-22. Det er nok mange slike villfarende i våre dager. I teksten ser vi noe underlig og viktig for oss.
.
1. De vise gikk seg vill.
De kom kanskje fra Persia eller et land i det østlige området. De kjente nok ikke veien og hadde ingen kjent mann med seg. men de hadde sett ei stjerne – og de må ha forstått noe om hva den betød. For de fulgte den. På den tid var gjerne ei spesiell stjerne tegn – f. eks. på at en stor konge var født.
.
Så drog de av sted gjennom ørken og fjell og ukjent land. Da de nærmet seg Jerusalem og så byen oppe på høyden eller fjellet, skjønt de nok at det var en betydelig by. Dit måtte de gå, og der var nok kongen født. Og det er et vakkert syn når man kommer opp på Oljeberget og ser over til byen. Nå takket de kanskje stjerne og sa: Her klarer vi oss selv.
.
Det var nettopp grunnen til at de tok feil. De stolte på sin egen tanke og mening. Slik går det med den som følger sitt eget vett. Det strekker aldri til. De var nær målet – men var på ville veier.
.
Slik er det med noen mennesker også. De tror – men på seg selv. Og da ser vi ikke Guds vei og oppdager ikke hans tanke og mening.
.
2. De fant ikke tilbake alene.
Stjernen var der, den ventet liksom på mennene. Nå søkte de hjelp hos mennesker og spurte seg for: Hvor er den nye kongen? Kong Herodes hørte om dette, og han ble forferdet. Men det var ingen hjelp å få der. Heller ikke folket visste noe.
.
Hvorledes fikk de da hjelp? Jo, de skriftlærde leste i Skriftene, og der fant de profetordet i Mika 5, 1. Svaret var Betlehem. Og dermed kunne de ta ut på reis igjen selv om det ikke ble så langt. Men nå var de på rett vei!
.
Stjernen var veileder. Grundtvig skriver om det slik i en julesang:
.
”Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen.
Vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne,
kommer vi til Jesus Krist.”
.
I v. 5 heter det: De skriftlærde sa til vismennene: For så er skrevet. De viste til Guds ord. Og der er svaret for oss alle. Derfor kan vi bare oppfordre hverandre til å lese og lese og lese i vår Bibel. La oss tro det som står der, ikke så tvil eller kritisere, men tro og handle etter Ordet.
.
Det førte dem til Jesus. Der ble de nok overraska. Her var ikke noe slott og dører av gull og store bygninger. Her stanset stjerna over en stall. Det er som om den vil si: Nå er dere ved målet – her skal dere gå inn.
.
Og de gjorde det. Her var det fattige kår. Kongesønnen bodde i et leiet rom. Døra var nok låg. De måtte bøye seg og knele for å komme inn. – Slik har det bestandig vært. Den som vil finne Jesus, må ydmyke seg, bli like liten som et lite barn, sa Jesus senere.
.
Men ledestjernen er der ennå. Den vil vise vei til alle som kommer slik vismennene gjorde. Han viser deg freden og frelsen og friheten og det evige målet. Den vil alltid gå foran oss, v. 9.
.
3. De ga alt.
Da de var vel inne, åpnet de alle sekkene og pakkene og ga Jesusbarnet alt de hadde: gull, røkelse og myrra, står det. Det var en god startkapital for Josef og Maria. Historien videre viser jo at de måtte dra til Egypt og være der en tid på grunn av Herodes sine mordplaner.
.
Her var ikke sukk og klage, men bare gavmildhet. Og slik virker et møte med Jesus. Da blir det ikke tvang og krav om å gi noe til Gud. Vår erfaring er at der velsignelsen blir rik, der blir gavene mange. Og de ble så glade – overmåte glade, v. 10. Og de tilbad Gud der mellom høy og strå og sauer.
.
Snart kom hjemreisen. Og de fortalte det nok til alle de møtte: Vi har møtt en underlig konge, han bor i en stall. Men de var nok overbevist om at det var et spesielt barn de hadde møtt. Dermed ble dette den første misjonsreis i den nye pakt. For misjon er å vise folk til Jesus, for at han kan frelse dem, kap. 1, 21.
.
Og de var fra Østen, og der var bare hedninger. Dette er altså de første hedninger som hørte om Jesus og møtte ham. I dag er deres land er muslimsk område der det åndelige mørke rår. Vi må nå bære bud også til dem. For de er regnet med i det store frelsesbudet fra Gud.
.
4. Men Herodes?
Han sa han ville tilbe dette kongebarnet, og derfor bad han de vise om komme tilbake og fortelle ham om barnet. v. 8. Men de vise ble varslet av Gud om å ta en annen vei hjem. For Herodes var en falsk tilbeder. Han ville drepe barnet av sjalusi. Slike personer finnes det fremdeles. Dem som skal vi passe oss for, ellers kan vi ødelegge for Guds sak.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar