mandag 14. desember 2009

241) Luk. 23, 32-33.

Luk. 23, 32-33.

De tre kors.

.

Dette er en veldig historie. Vi finner den også i Joh. 19, 17-18 og Mat. 27, 38. Det handler om to slags mennesker i møte med Jesus, som er Menneskesønnen.

.

På en måte samler dette hele påskebudskapet eller hensikten med det. Korset er et symbol på død, hån, skam og henrettelse. Nå er det et universelt symbol på kristendom. Over hele verden møter vi korset på kirker og som smykke og i andre sammenhenger. Dette siste er nok en avsporing av det korset står for.

.

Johan Arndt (d. 1621) sa at Jesu lidelse er den aller skrekkeligste historie som noen gang er skjedd. Og da var korset sentralt. Og vi finner ikke korset direkte uttalt i GT. Symbolsk er det selvsagt med der.

.

– Men på Golgata var det tre kors som omtales i Bibelen. De tre mennene på disse kors fikk helt ulik skjebne. Og det viser en hovedsak i kristendommen. For den blir ofte misforstått, i retning av kultur, et åpent fellesskap for alle mennesker m.m. La oss nå se litt på hvert av de tre kors.

.

1. Jesus.

Han er hovedperson på Golgata denne langfredagen. Og han henger i midten. De to andre var røvere, og dermed oppfylles ordet i Jes. 53, 12: han ble regnet blant overtredere eller ugjerningsmenn (NB).

.

Jesus var hellig og fullkommen. Han var Guds Sønn, kommet fra himmelen ved et under. Han var uten synd og hadde aldri gjort eller tenkt noe galt. Her er Bibelen krystallklar. Hebr. 4, 15 og 7, 26. Han skulle egentlig ikke vært på et kors, etter vår tankegang. Hvorfor henger han der da?

.

Jesus tok vår synd på seg. Han døde for oss, og det betyr i stedet for oss og til vårt beste. 2. Kor. 5, 15. Det er den eneste forklaringen som holder. Han var vår stedfortreder. Sangeren synger så rett og sant: ”Du gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var, slapp fri.” Da tok han bort syndens skyld, straff og makt over menneskene. Han led og betalte med sitt liv.

.

En annen sanger sier det slik: ”I det fjerne jeg skuer et underbart synd, som griper mitt hjerte med makt.” Det er ufattelig og ubegripelig og kan ikke forklares med jordiske ord. Men det ble en virkelighet ved Jesu ord: ”Det er fullbrakt! Joh. 19, 30.

.

I GT er det mange forbilder og antydninger om dette. Påskelammet er ett av dem, 2. Mos. 12. Det måtte dø for at jøder kunne bli berget i Egypt. Luther skriver i sin forklaring til den andre trosartikkel om dette:

.

(Jesus) er min Herre, som har gjenløst meg, fortapte og fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra døden og djevelens makt. Det har han ikke gjort med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død. –

.

Dette har han gjort for at jeg skal være hans egen og leve under ham i hans rike og tjene ham i evig rettferdighet, uskyldighet og salighet…

.

Vi kan spørre igjen: Hvorfor var det nødvendig? Svaret er egentlig enkelt: Gud tar synden alvorlig. Guds vrede ligger over synden. Og når synderen ikke vil omvende seg fra sin synd, er også han under Guds vrede. Joh 3, 36 sier det klart: Guds vrede blir over ham. Og Paulus sier til galaterne: Jesus ble en forbannelse for oss – på korset. Gal. 3, 13. Vi burde vært forbannet på grunn av vår synd. Det er alvoret i Jesu død. Han som hang i midten tok vår plass.

.

Men de to andre? Når Jesu kors stod i midten, ble det en skille mellom de andre to på Golgata. For de fikk ulike skjebner og avslutning på livet sitt. Slik er det forresten alltid: Korset setter skille mellom menneskene. Det er den egentlige testen på hvem vi er.

.

2. Røveren på den høyre side.

Begge var røvere og ugjerningsmenn. Slik var det ingen forskjell. Derfor var begge skyldige i å dø. De fortjente det, og det innrømmet den ene. Begge spottet Jesus, Mark. 15, 32.

.

Men det skjedde noe med denne ene mannen. Ånden fikk stanset ham, han ble vakt. Slik likner han den fortapte sønnen ute i verden. Luk. 15. Han begynte også å tenke på hjemmet og ønsket seg tilbake dit. Det var Åndens gjerning.

.

Da den andre røveren spottet Jesus, ble han irettesatt av røverne på det høyre kors. Luk. 23, 39ff. Han hadde fått lys over sin stilling innfor Gud. For han sier: ”Vi får det vi fortjener.” Da fortsetter han med denne bønnen: ”Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike,” v. 42f. Legg merke til at han visste navnet på Jesus. Og han ber ikke om mye: en tanke. Og det var et rop om hjelp fra hjertet. Ellers hadde han ikke talt slik.

.

Da kom svaret: I dag skal du være med meg i Paradis. Det var et utrolig løfte. Rett fra dødsdom og evig pine gikk han inn i himmelriket. Så raskt kan Jesus frelse et menneske. Han hadde trolig ikke mye kunnskap om frelsen, og vi vet ikke om han var jøde eller hedning. Men det betyr lite for Gud når hjertet bøyes for ham. Dette er også mitt vitnesbyrd:

.

Røveren i nøden.

Der fant liv i døden.

Jeg så ond som ham,

Samme frelse fant.

.

Dette skal likevel ikke være falsk trøst for folk som ikke vil omvende seg eller de tror de kan gjøre det i siste øyeblikk i døden. Slik var ikke denne røveren. Han var i nød og brukte den siste anledning.

.

3. Røveren på den venstre side.

Han spottet Gud og sa: Er du Messias, da stig ned av korset. Frels deg selv og oss! V. 39. Det var ingen hjertesorg over synden. Men han hørte også Jesu ord på korset og fikk tid til å tenke seg om. Men han benyttet ikke anledningen. Derfor gikk han ut i fortapelsens mørke natt. 1. Kor. 1, 18. Der er bare disse to muligheter: Frelst eller fortapt. Alle ufrelste vil en dag oppleve fortapelsen. Det er ikke noe vi kristne ønsker at de skal få, men de velger selv den veien ved å si nei til Jesus. Salmisten sier det slik:

.

Å, visste du som går i syndens lenker,

Hvor hårdt det er det satans slaveri,

Ei minste stund du skulle deg betenke

Å søke ham som deg kan gjøre fri.

Å, hvilken salig dag du fikk

Om du begynte nå, i dette øyeblikk.

H. A. Brorson 1735.

.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar