Forlatt av Gud.
Mark. 15, 34.
.
Her møter vi Jesus på korset. Golgata er høydepunktet og det dypeste i Jesu lidelse. Ingen kan fatte hva som skjedde da. Der led han ikke bare fysisk på sitt legeme. Som aldri før led hans ånd og indre menneske idet han betalte for og sonet verdens synd.
.
Han ble dømt. Deretter slet han seg bortover Via Dolorosa, som betyr smertens vei. En gate i Jerusalem heter det nå. Han ble spikra fast, slått og spyttet på. En tornekrone ble satt på hodet hans.
.
Og mens han henger på korstreet, sier han 7 ”ord” eller setninger. Her skal vi stanse ved ett av dem, og det er kanskje det sværeste av alle. Da ble et profetord oppfylt fra Salme 22, 1f. Jesus ropte ut: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Det var ikke en følelse han hadde i en tung stund, det var reelt.
.
På engelsk står det: Hvorfor har du forkastet meg? I den engelske Peshitta-oversettelsen (syrisk) står det: ”Hvorfor lar du meg leve, og likevel er sein med å frelse meg.” I Salme 22 ser profeten framover – helt fram til Golgata. Det er en virkelig profeti om Messias, selv om David uttaler ordene og er trolig i står nød den dagen.
.
Hva sier dette rodet til oss?
.
1. Jesus var forlatt av Gud.
Det er det første her og den egentlige tolking av ordet. Han hadde opplevd tunge stunder mange ganger. Vi ser jo at han gikk for seg selv for å be flere ganger. Motstanden økte med tiden og kulminerte ved Golgata.
.
- Han hadde motstand av ledere og prester. De begynte det hele. Det er i grunnen rart! Skulle ikke de være glad for at Messias var kommet? Skulle ikke de gått til skriftene og sett om ikke Jesus var oppfyllelsen av Messiasprofetiene.
.
- Deretter kom motstand fra folket, etter to års virksomhet begynte folk å reagere på Jesus, se f. eks. Joh. 6.
.
- Det neste var disiplene i Getsemane. Da var det krise i flokken av Jesu venner. En av dem han sveket Mesteren og viste det med et kyss. Soldater kom med våpen og stort oppstyr mellom trærne i hagen. Da fikk disiplene panikk og rømt fra alt. De var vanlige mennesker og reagerte med frykt mens det stod på. Få er standhaftige når det virkelig røyner på.
.
- Til slutt forlot også han egen himmelske Far ham. Det er det verste. Jesus var totalt alene. Mørket lå over Golgata denne dagen, også i åndelig forstand. Djevlene gikk til stormangrep på Guds Sønn. Hele Guds vrede over all synd var nå samlet og lagt på Jesus. Det er den største oppgjørsdag og dommedag som til nå har vært i historien. Der betalte Jesus alt alene.
.
I Gal. 3, 13 skriver Paulus kort og konsentrert om nettopp det: Kristus kjøpte oss fri fra forbannelsen, da han ble en forbannelse for oss. Det er korsets budskap. Da brast hans hjerte, og helvete holdt pusten: Ville det lykkes? Vi forstår det ikke, men vi får tro det som er skrevet om saken. For da det var gjort, ropte Jesus ut over folkemengden: Det er fullbrakt. Joh. 19, 30.
.
Læreren spurte en klasse om nettopp dette: Hvorfor ble Jesus forlatt? Da svarte en liten gutt: Det var så mye synd på korset, at Gud ikke orket å se på det! Ja, slik var det. Der var din og min synd. Alt det Hitler og Stalin og Mao og alle andre gjort var der. Og Jesus tok ansvaret for det.
.
Det var en som var villig å dø i mitt sted,
for at jeg skulle leve ved ham,
Ja, til korset han gikk
hvor han kjøpte meg fred,
da han sonet min synd, det Guds lam.
.
2. De troendes kamp.
Noen ganger kan troende mennesker føle at Gud har forlatt dem. Og det er en vond opplevelse. Salmisten skriver noe om det i Salme 42: Hvorfor er du nedbøyet, min sjel? Det kan være flere årsaker til det, slik erfaringen har vist oss. C. Fr. Wisløff skriver ut fra dette salmeordet at ”en kan selv være skyld i at Gud er fjern. Synd og lettsindighet, et verdslig liv og forsømmelse av å lese og høre Guds ord – dette vil lede en bort fra det fortrolige samfunn med Gud”.
.
Men det kan også ha andre årsaker som vi ikke kan gjøre mye med, som sykdom, dårlige nerver, vonde opplevelser i livet og svekkelse ved alderdom. Livet kan gjøre mye vondt med oss, og noe kobler dette over til gudslivet slik at det også lir.
.
Det er likevel ikke sant at Gud forlater sine barn. Jesus ga et stort løfte da han sa disiplene skulle gå ut i all verden og forkynne evangeliet: ”Se, jeg er med dere alle dager,” Mat. 28, 20. De løftet står fast. Sangeren har rett når han sier: ”Aldri jeg ensom er, nei, aldri jeg ensom er.” ”Når nauda er størst, er hjelpa nærast,” heter det i et ordtak.
.
Likevel kan vi føle at Gud er borte. Da vil noen tenke som Jonas: Jeg vil heller dø enn å leve, Jon. 4, 8. Elias kjente også kampen og vanskelighetene da han krøp under gyvelbusken og ønsket seg døden, 1. Kong. 19, 4.
.
Gud kan gi hjelp i alle vansker. En troende er aldri forlatt av Gud. Det må vi gripe tak i og holde fast på.
.
3. Noen er forlatt.
Det er troen som binder oss til Gud. Får vantroen tak i oss slik at vi fornekter vår Frelser, er vi satt utenfor samfunnet med ham. La oss derfor ikke lure oss selv og regne med Gud når vi ikke vil ha noe med ham å gjøre. Vi kan huske på et par eksempler fra Det gamle testamentet.
.
a) Kong Saul.
Da Saul ble utvalgt til å bli konge, ble han et annet menneske (1. Sam. 10, 6) og Herren gav ham et annet hjerte (v. 9). Men etter to år som konge, var Saul ulydig og ofret som om han var prest, selv om han var av Benjamins stamme. 1. Sam. 13, 1ff. Etter det står det slik: ”Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.” 1. Sam. 15, 23.
.
Problemet med Saul var ikke bare at han syndet. Det kunne tilgis. Men han unnskyldte synden og bortforklarte den. Da forlot Gud ham og en ond ånd kom inn i ham i stedet. For et menneske er aldri tomt. Enten bor Gud der ved sin Ånd eller de onde ånder. I det ytre var han ennå konge en stund, men var forlatt av kongenes konge.
.
b) Samson.
Det andre eksemplet er Samson. Han sviktet sitt nasireerløfte og lot en kvinne få plass hos seg. Da står det så trist om ham: Han visste ikke at Herren hadde veket fra ham. Dom. 16, 20. Han gikk i egen kraft og var ikke lenger avhengig av Herren. Da vil alltid synden få rom i vårt liv. Og Guds nærvær er borte. Det er vel ikke slik med noen av oss?
.
4. Noen blir evig forlatt.
Til slutt vil noen mennesker oppleve at de blir forlatt av Gud for evig og alltid. Det er de som forlater sin Gud her i livet eller som ikke får høre om ham. De går sin egen vei og blir utestengt for evig fra himmelriket. Er du kanskje blant dem?
.
Jesus ble forlatt for en stund, for at vi skulle slippe det i evighet. Hans liv og gjerning er vårt håp, redning og hjelp. Vi gjør vel i å ta imot ham nå i nådens tid.
Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar