Jesus møter disiplene.
Mark. 16, 14-15.
.
Vi er nå kommet en tid etter oppstandelsen. Da skjer det også noe blant disiplene og folket. Men det er ennå ikke et normalt menighetsliv i Jerusalem og omegn. Vi skal nå følge noen av Jesus venner.
.
1. Jesus åpenbarer seg.
Når noe viktig skal skje, viser han seg for sine venner. Noen ganger er det bare noen få som får se ham, andre ganger flere, ja, mange. Jfr. 1. Kor. 15, 6. Dette møtet da 500 så Jesus på en gang, må ha gjort et veldig inntrykk. Når disse reiste videre og kanskje spredte seg utover landet, har de nok fortalt om det som skjedde.
.
Denne gangen er det de elleve trofaste disiplene som møter ham i det herliggjorte legemet. Han som svek Jesus, er ikke med. Ved en åpenbaring får de se Jesus i en ny skikkelse, de opplever ham mer som guddommelig enn som et menneske. Derfor er det nok uforglemmelig.
.
Også vi behøver slike åpenbaringer der Jesus stiger inn til oss på en ny og overnaturlig måte, så å si.
.
2. Jesus refser sine.
Disiplene var ikke fullkomne, slik heller ingen kristen har vært det. Mesteren så det og talte til dem om deres feil og mangler. Hvordan skulle de ellers kunne forbedre seg? Og det var vanskelig å overbevise dem om sannheten.
.
Det Jesus pekte på var deres vantro og harde hjerter. De trodde ikke alltid det de hadde sett, og tro er egentlig å tro uten å se! Hebr. 1, 1f. Disiplene hadde hørt at Jesus var oppstått fra de døde av de vitner som hadde sett ham etter døden. Men de tvilte. Det var for utrolig, selv om Jesus hadde sagt dette på forhånd.
.
I tillegg hadde de harde hjerter. Det er samme uttrykk som er brukt om Farao i Egypt da Moses og israelittene ville dra ut av landet. Farao forherdet seg og da forherdet Gud ham, 2. Mos. 4, 21. Og i NT blir vi formanet til å ikke forherde oss, Hebr. 4, 7.
.
Vi er også ofte sene til å tro. Det skal mye til å overbevise oss mennesker. Vi er så fastgrodd i våre egne tanker og meninger. Derfor må han noen ganger også refse oss. Da er det viktig at vi lar oss formane selv om det kan være vanskelig å ta imot. Det er vår redning.
.
3. Jesus ga dem misjonsbudet.
På tross av at disiplene var sene til å tro, gav Jesus dem oppdraget å gå med evangeliet til jordens ender. Slik er han alltid. Han stoler på syndere selv om de er svake. Det er et paradoks. Men det gir oss frimodighet til å være med i Guds rikes arbeid.
.
Gud bruker ikke bare de gode og nesten fullkomne – om de finnes i denne verden. Han sier til oss i dag også: Gå! Hedninger og frafalne innbyr oss sjelden til å holde evangeliske møter. Noen ganger er det nødvendig å ta Jesus på ordet – og å gå til unådde områder og bygder også i vårt land. Det er Guds misjonsstrategi.
.
4. Jesus ga dem budskapet.
De skulle ikke skape et budskap til verden. De fikk det. Forkynne evangeliet, sa han. Det er ordet om Jesus som alene kan frelse en synder. Det er forkynnelsen om Jesu gjerninger for den syndige verden. Han døde for alle og oppstod til vår rettferdiggjørelse.
.
Evangeliet er de gode nyheter om frelse for alle syndere. ”Ikke en så ussel er, at ei Jesus har dem kjær.” Det er et sant ord. Det skulle forkynnes for all skapningen. Ingen måtte lukkes ute fra å høre. Evangeliet er bestemt for alle mennesker. Vitnene skal aldri stanse ved en grense. Sendebudet må gå over alle grenser, inn i nye land og områder. Det er Jesu misjon.
.
Det betyr ikke at alle blir frelst. Men det skal være tilgjengelig for alle. Hele Bibelen sier at det er de som tror på Jesus, som blir frelst. For å tro er å ta imot budskapet uten å gjøre noe selv. I troen ligger også nåden, og den utelukker alle gjerninger fra vår siden.
.
Misjonen i Guds rike er som konsentriske sirkler. Alle har det samme sentrum og utgangspunkt. Men sirklene blir stadig større og når lenger ut. Det stanser ikke før den siste folkegruppe er nådd.
.
Da kan den store hvite flokk i Åp. 7 være et godt bilde på alle de troende til alle tider som en gang skal samles hjemme hos Gud. Da er oppdraget fullført. Alle som kan og vil vinnes for Gud, er nådd. Jesu og disiplenes oppdrag er fullført.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar