lørdag 12. desember 2009

228) Joh. 9, 1-7.

En blind.

Joh. 9, 1-7.

.

Her leser vi om en blind. Og det er en trist historie. Denne mannen har nok hatt mange tunge timer og dager. Alt var svart, han visste ikke forskjell på natt eller dag, rødt eller hvitt. Livet var nok ensidig på den måten. Vi vet ikke hva han tenkte i sitt hjerte og hva slags følelser han gikk med.

.

Men historien ble etter hvert fin. Vi får også en åndelig lærdom av dette. Det er en symbolsk fortelling. For denne mannen møtte Jesus, og da ble alt forandret. La oss plassere oss i selve fortellingen og se litt nøyere etter.

.

1. Mannen var født blind.

Han hadde altså aldri sett noen som helst om jorden. Han visste ikke hvordan mor og far så ut, eller søskena og huset og hagen. Alt sammen var en grå grøt i hans hode. Og det må ha vært en tragedie. Vi finner flere tilfeller av blinde i Bibelen, og det er ikke ukjent i vår tid heller.

.

Vi kan se på dette som et bilde på åndelig blindhet. Alle er født åndelig blinde. Ingen kan se og forstå Guds rike av natur. Ellers ville mange flere vært frelst. I 2. Kor. 4, 4 sier Paulus at djevelen har forblindet de vantros sinn slik at de ikke ser lyset fra evangeliet. Dermed forstår de ikke noe av evangeliet og heller ikke hvor nødvendig det er å bli frelst.

.

Blindheten er synden og dens følger. Den stenger oss ute fra Guds rike og setter oss utenfor. Hvordan virker denne blindheten i manges tanker?

.

En slik ”blind tanke” er at det ikke er nødvendig å omvende seg ennå. Du har god tid. Livet er langt og anledningene blir mange. Vent til i morgen – det er djevelens almanakk. Gud sier derimot: I dag om du hører hans røst. 2. Kor. 6, 2.

.

En annen form for ”blindhet” er dette: Jeg er ikke så stygg, det er ikke nødvendig for meg å å bli en kristen. Jeg er god nok som jeg er, og jeg er ikke verre enn andre. Det er litt godt i alle mennesker, la oss bygge på det. Vi må elske det gode fram i hver enkelt. Det er hykleri og folkereligiøsitet. Alle mennesker er syndere. Rom. 3, 23.

.

En vanlig form for ”blinde talemåter” er at Gud er kjærlighet. Og da kan det ikke være noe helvete. Det vil gå godt til slutt med alle. Vi har en god Allfader som favner om alle mennesker. Det er ubibelsk på alle måter. Skriften sier ingen ting om en slik kjærlighet. Den sier tvert om at kjærligheten gir for å frelse. Joh. 3, 16. Det er ikke vi som elsker Gud, men han som elsker oss. Men dette må vi ta imot. Joh. 1, 12.

.

Alle de som bygger på slike ideer, vil oppleve et stort sjokk. En dag skal de møte Gud og se ham slik han er. Tenk om du heller fikk møte ham nå!

.

2. En uvanlig metode.

Det ser ganske upraktisk ut, ja urenslig. Jesus laget en deig av spytt og jord og la på øynene hans. Hva skulle det tjene til? Han kunne bare si et ord, og mannen ville se. Vi vil at alt skal skje på vår måte. Og det er vår tanke og fornuft som styrer oss da.

.

Noen vil ikke ta imot råd eller veiledning. De mener at de vet det best selv. Det er egentlig hovmod. De har for god tro på seg selv. De tenker som Na’aman i 2. Kong. 5. Han fikk beskjed av profeten om å vaske seg i Jordan. Men det nektet han. Jeg trodde, sa han – at elvene i mitt eget land var like gode som denne elva. Da var det en liten tjener som fikk overtalt sin herre til å gjøre etter profetens ord. Prøv! Det koster ikke noe.

.

Da skjedde underet. Slik må vi også høre etter Guds ord og metode. Og det er ganske enkelt troen på Jesus.

.

Jesus ville vise både ham selv og folket omkring at denne mannen virkelig var blind. Og da må Jesus bruke sin egen metode. Han kan ikke gjøre det etter vår oppskrift. På en måte gjorde han det verre for mannen enn noen gang. Men han måtte lære en lekse av Jesus. Det var da han fikk se Frelseren.

.

Prof. Sigurd Odland sier om dette: Mannen måtte bli fullkommen blind, for å forstå at han ikke hadde evne til å se selv.

.

Og da må vi gå til han som er verdens lys. Joh. 8, 12. For alt skal være av Gud. Det er Guds gjerning og hans herlighet som skal åpenbares i oss, v. 3. Og hvordan skjer det i vår tid?

.

Underet skjer ved troen på Jesu blod. Bare det kan rense oss, og bar det kan gi oss synet igjen. Det første denne mannen så i hele sitt liv, var nettopp Jesus. Han stod der framfor ham. Der opplevde han underet, og der må vi få syndene forlatt og et nytt liv her i tiden og i evigheten. Ved Jesus ser vi derfor også himlen.

.

Gå og vask deg! Ta imot Jesus i dag, og du vil også få et nytt syn. Og da vet du hvem som hjalp deg. Denne mannen ga et fint vitnesbyrd senere: ”Ett vet jeg: at jeg som var blind, nå ser!” v. 25. Slik er det med alle frelste. Vi kan ikke forklare alt eller bevise noe. Men vi har sett at Jesus er vår redning. Han ga fred i hjertet og håp om evig liv. Vi er på himmelvei.

Amen.

.

1 kommentar:

  1. Hej! Jag kommer att kommentera på engelska. Jag kan kan inte skriva på norska : ) You quote Romans 3:23 and I want to comment on that.

    (le-havdil) How to live in order to enable the Creator in His loving kindness to provide His foregivness is outlined in Tan’’kh ( the Jewish Bible) ; and was also taught by the first century Ribi Yehoshua from Nazareth (the Mashiakh; the Messiah) (His teachings are found here: Netzarim.)

    Tan’’kh – for example Yekhëzqeil (Hezekiel) 18 – promises foregivness to those who do their sincerest to keep the mitzwot (commandments) in Torah. The Creator cannot lie and He does not change (Malakhi 3:6)! According to Tehilim (“Psalms”) 103 the Creator gives His foregivness to those who do their sincerest to keep His berit (“covenant”; the pre-conditions to be included in the berit is according to the Jewish Bible to do ones sincerest to keep Torah). No human can keep Torah perfectly. There is a provision. Ribi Yehoshua ha-Mashiakh lived and kept Torah with the sincerest of his heart, died innocently and became a sacrifice. Because of this the Creator can give His foregiveness to everyone doing his/her sincerest to keep His instructions found in Torah, and to everyone turning away from their Torah-breaches to instead starting to do their sincerest to keep the instructions in Torah.

    Living in the above described way until one dies implies that the Creator will continue to give His forgiveness during one’s whole life, which will keep ones nephesh (psyche) in a connection with the Creator, which will lead to ha-olam haba (which Christians would call “heaven”). While not living in the above described way, according to Yekhezeqeil, won’t lead to ha-olam haba.

    Allt gott, Anders Branderud

    SvarSlett