311) Mat. 11, 11-19.

DEN MINSTE - OG STØRSTE.

Mat. 11, 11-19.

.

  I Guds rike er alle like. Og likevel er det forskjell. Det kommer fram på flere måter i Bibelen. Men ulikhetene har ingen ting med verdighet til frelse å gjøre.

.

En ny pakt.

  Døperen Johannes levde i overgangen mellom den gamle og den nye pakt. Her regnes han til den gamle pakt. Og der var han den største. Han var Guds engel som skulle berede vei for Messias. Og det er den største gjerning på jord. For det innledet en ny tidsalder for hele menneskeslekta.

.

 Johannes var mer enn de gamle profetene, v. 9. Prester og profeter i den gamle pakt så Messias langt borte og hørte om ham. Noen ganger så de bare svake antydninger om en kommende frelse. Andre fikk meget klare ord fra Gud om Messias og hans gjerning.

.

  Så kom Johannes. Han fikk se ham i egen person, peke på ham for folket, ja endog døpe Messias. Noen større enn det fantes ikke i den gamle pakts tid.

.

  I den nye pakt derimot var han "den mindre", som det egentlig heter. For i den nye tid hører vi ikke bare om ham eller ser ham med det legemlige øye.

.

  Nå får vi se inn i rikdommen av evangeliet. Vi får personlig erfare hva nåden i Kristus kan gjøre for en synder. Ja, syndenes forlatelse er så rik og ubregrenset at ingen kan fatte dybden her i livet. Men vi har fått smake det. Og så leve hele livet i troen på Jesus Messias. Det er det største for et menneske.

.

Kamp for kronen.

  Men dette får ikke et menneske på lettferdig vis.  Evangeliets tidsalder betyr ikke at alle mennesker er Guds barn eller at noen får del i frelsen uten omvendelse og bot. Det er heller ikke nok med et formelt medlemsskap i en kirke eller å utføre ritualer.

.

  En trenger seg inn med makt (v. 12), eller "griper det med makt". Døra er trang og veien er smal. Hindringene er mange både i verden og i oss selv.

.

Ingen vinner frem til den evige ro

som seg ei veldig fremtrenger...

- Satan ei nåden deg unner.

.

  Mange ga opp før de nådde målet. Og noen fikk visst aldri tak i hovedsaken eller kjernen i evangeliet. Mange jøder på Jesu tid gjorde ikke det (v. 16ff). Hans egne tok ikke imot ham (Joh. 1, 12). Det var tragedien den gang - og nå.

.

Visdommen.

  Noen tok imot. De hørte ordet om Jesus (v. 15). Evangeliet har en frigjørende kraft i seg. Når et menneske hører og gir Gud rett og tar imot nådens ord, løser Han syndens lenker. Jesus gjør et menneske virkelig fri (Joh. 8, 32).

 .

 Disse er det som viser at visdommen har rett. De bekrefter og dermed beviser at Guds visdom i Kristus er rett (v. 19).

.