Jesu bønn.
Joh. 17, 1ff.
.
I dette kapitlet får vi innblikk i Jesu bønneliv. Nå ser vi ham i inderlig samtale med sin Far i himmelen, og han ber som yppersteprest. Det er ikke bare seg selv han ber for, men for mennesker. Det skjer etter avskjedstalen i kap. 14-16, og han er trolig på vei til Getsemane. Og det er et veldig kapittel med dype sannheter om livet med Gud. Ingen kan visst se inn i og forstå alt i denne delen av Guds ord.
.
Vi får altså et innblikk i Jesu bønneliv nå. Det er slik han ber for oss i himmelen i dag. Denne bønnen er nok annerledes enn våre bønner, men like fullt et eksempel for oss. I vår bibel har vi også Fader vår som Jesus lærte sine disipler (Mat. 6), og vi har beretningen om Jesus som gikk alene opp i fjellet for å be, Mat. 14, 23. Ingen vet hva han talte med sin far om da. Han ba også i Getsemane den siste påsken, Hebr. 5, 7 handler trolig om det.
.
Her ser vi tre ting ved Jesu bønn:
.
1. Han ber for seg selv, v. 1-5.
Nå er han som menneske i samtale med Gud. Men han ber ikke for å få det bedre selv, det vi ofte er opptatt av. Nei, han vil herliggjøre sin Far, v. 1b. Guds vilje måtte skje i alt, det var han opptatt av. Nå skulle han gå til Getsemane, og det ville bli en hard kamp mellom kjøt og Ånd. Når vi leser dette, må vi huske at Jesus var både Gud og sant menneske. Og det er som menneske han strever der.
.
Jesus var alltid opptatt av Guds vilje. Som Guds Sønn var det naturlig for ham. De to var ett. Men han var det også for vår skyld, for å vise at vi skulle følge ham i det. For det er ikke naturlig for et menneske å søke Guds vilje, vi søker bare oss selv.
.
Han viste det i Getsemane. Der var han i inderlig bønn til sin Far, og han visste at en stor kamp forestod. Nå begynte den egentlige lidelsen for verdens synd. Og han sa at om det var mulig, måtte Gud ta lidelsen fra ham. Da er det han legger til: Men la ikke min vilje skje, bare din. Luk. 22, 42. Her bør vi stanse for vår egen del en stund og tenke – og så lære av Mesteren. Herre, hjelp meg til å be slik, og å bøye meg for det du sender i min vei.
.
Også på Golgata ser vi det. Nå skulle han dø. Og det var en død for syndere, for å sone for hele verden og betale syndeskylden. I de siste minutter sier han da: I dine hender overgir jeg min ånd. Luk. 23, 46. Han hadde levd i Guds vilje hele jordelivet. Nå avsluttet han det på samme måte. Gud skulle ta imot ham etter avsluttet gjerning. Han hadde fullført Guds vilje på jorden.
.
Hovedsaken i avsnittet er v. 3: Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Jesus var opptatt med det evige, frelsen i Kristus. Det måtte bli fullført for alle mennesker – da får Gud ære. Det ber Jesus om. Hebr. 2, 10 viser også det: Det sømmet seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser. Det stod ikke noe mer igjen, ved Jesu rop på Golgata: Fullbrakt! var alt ordnet.
.
2. Bønn for disiplene, v. 6-19.
Her tenker Jesus særlig på de 12. Jeg ber for dem, v. 9. De var frelst og hadde lært mye av Jesus gjennom ca. tre år. Men det var mange farer på veien. De var ennå ikke ved veis ende. Og da er det godt med forbønn. Slik er han også her et eksempel for oss: om be for hverandre og hjelpe hverandre framover i livet med Gud.
.
De er i verden, v. 11. Men de er ikke av verden eller lik verden. Der er en vesensforskjell mellom verden og Guds folk. Når noen prøver å viske ut dette skille og vil ha alle like, har de ikke en bibelsk tankegang. Forskjellen er som lys og mørke, natt og dag og vil alltid være der.
.
Han ber om at disiplene må bli bevart, v. 11. I den nynorske utgaven av 1978 står det: hald dei fast. Og vi trenger en slik sterk hånd som holder oss fast i storm og uvær. Ja, også når det er lett å leve, da har vi lettest for å gå på avveier. Det er ikke selvsagt i en vond verden. Djevelen arbeidet stadig imot oss og har som mål å lede oss til fortapelsen.
.
Han ber ikke om at vi skal slippe all lidelse, v. 15. Vi blir ikke tatt ut av verden straks motgangen kommer. Men han lover her å stå med oss, gå ved vår side og hjelpe oss gjennom alt det onde. For vi har en oppgave her i verden. I v. 18 sier han: Jeg har utsendt dem til verden. Vi er hans representanter på jorden. Evangeliet skal stadig videre.
.
Hadde vi fått høre evangeliet om ikke noen hadde reist hit? Det var en og annen som var lydig og gikk på Guds bud. Slik er det i hvert land og hver bygd.
.
Bevar dem i ditt navn, sier han, v. 11. Det er på grunn av hans gjerning vi er frelst. Og av samme grunn blir vi bevart. Det er ikke vår anstrengelse som gjør det, eller at vi er så gudfryktige. Navnet betyr personen. Vi blir bevart bare på grunn av Jesus, derfor skulle vi holde oss nær til ham. Skjult i ham er vi trygge i liv og i død.
.
Hellige dem, fortsetter han, v. 17ff. Det betyr både å leve daglig i Jesu gjerning for oss og å leve i sannheten (17). Det er å leve forsiktig i hverdagen og ikke slurve i dagliglivet. Tenk litt på det: Jesus ber om at disiplene må leve rett her i verden. Bare da kan de være hans vitner.
.
3. Jesus ber for alle kristne, v. 20-26.
Det viser at Jesus regnet med nye slekter ville bli kristne. Nå ber han for alle de som senere kommer til å tro på Jesus. Og det er ved apostlenes ord at vi er blitt troende, ved å lese det de har skrevet ned som har gitt oss evangeliet.
.
Apostlene skulle være misjonærer, og de var det. Nye ble vunnet for evangeliet, og de nye kristne fortsatte som misjonærer og verden er etter hvert blitt evangelisert. I dag skjer det ved massemedia på en ganske ny måte, og store skarer mennesker kan høre evangeliet. Jesu gjerning var ikke forgjeves. Vi kan også glede oss over at vi fikk høre det og ta imot en full og fri frelse.
.
I v. 24 taler han om målet for oss som er hans himmel. Der skal vi se hans herlighet slik den egentlig er. Nå ser vi bare skyggen eller en flik av den. ”Jeg vil,” sier Jesus her. Det er en sterk vilje, og ikke som i Getsemane: Bare som du vil. For nå taler han som Guds Sønn og Frelser. Her er intet menneskelig. Faderen og Sønnen er ett – og de vil at vi som tror skal nå fram og være der han er. Det er målet.
Amen.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar