Vitnesbyrd om Jesus.
Joh. 18, 1-19. 30.
.
Her har vi tre uttalelser om Jesus, i v. 11, 14 og 30. Vitnesbyrdet er viktig, men vi skal alltid legge merke til hvem som sier det. Her har vi noe fra folket, fra ypperstepresten og fra Jesus selv. Det viser forskjellige sider ved Jesus som frelser. La oss nå se litt på dem.
.
1. Folkets vitnesbyrd.
Det kom som svar til Pilatus i Antoniaborgen, v. 30. Denne borgen borgen står forresten ennå, selv om det antagelig ikke er det samme huset som på Jesus tid.
.
De kom med en anklage. Han var en ugjerningsmann. Det er en som gjør ondt, en synder og forbryter. Han var uten verdi og heller til skade for samfunnet. Men dette var det motsatte av det Jesus selv ville. Han ville bare gjøre godt, helbrede de syke og frelse folk fra synden. Mark. 10, 45: Mark. 7, 37 og motsatt Peters forkynnelse i Apg. 10, 38. Jesus ville alltid folket vel, men de forstod det ikke. Er det ikke ofte slik også nå? Folkets dom var altså feil.
.
For jødene var han en lovbryter, og det gjaldt ikke den romerske statslov. De tenkte på Moseloven som på en særlig måte var en religiøs lov. Og det var alvorlig å bryte den. Derfor mente de at han var skyldig til døden. Mat. 26, 66. Men merk v. 31: De hadde ikke lov å avsi dødsdom. De ville ha ham bort, og drefor var han dømt på forhånd, før selve rettssaken. Og det ble grunnen til at de førte falske anklager mot ham.
.
Og her hadde de noe rett – selv om de tenkte på en helt annen måte enn Gud. Guds folk kom i skade for å tenke annerledes enn Gud!
.
Det rette var at Jesus var Guds offerlam, og han måtte dø fordi han bar folkets synd. Joh. 1, 29. Og hvor hen bar han synden? Jo, sier Peter, opp på treet. Og det var korset. 1. Pet. 2, 24. Og i 2. Kor. 5, 21 står det så tydelig: Han ble gjort til synd. Da var alle våre synder tilregnet ham. Nå var de ikke lenger våre i den forstand at han skulle sone dme og betale vår skyld. Da måtte han bli en forbannelse i syedet for oss, Gal. 3, 13.
.
Det er om dette at Luther sier: Jesus var den aller største synder. Han var i sannhet en ”ugjerningsmann”, v. 30. Han tok straffen for alle synd, bar dommen i vårt sted, som sangeren sier så fint: ”Så sank du i vår jammer ned, så dypt som ingen vet.” Når vi ser og forstår det, skjønner vi også Kaifas’ uttalelse:
.
2. Kaifas sa:
Det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunn. Joh. 10, 50. Det sa han ikke av seg selv, står det, v. 51. Men som yppersteprest talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket.
.
Det er ganske underlig hvordan Gud bruker alle slags mennesker i sin tjeneste når det er gagnlig. Kaifis forstod ikke betydningen av sine ord. Han tenkte bare på å rydde Jesus av veien, så ble det fred. Ellers kunne det bli en revolusjon og opprør blant folket. Men Gud hadde en annen mening med å la ham si dette.
.
For her ligger stedfortredertanken gjemt. Å dø for folket betyr å dø i stedet for dem. Jesus var ingen forfører eller politisk leder som kunne føre landet ut i ulykke. Folkets dom var at Jesus var skyldig, mens Kaifas sa han døde for andre. Det minner om Jes. 53,8: ”Men hvem tenket i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?” Nei, det var nok få eller ingen som forstod.
.
3. Jesu eget vitnesbyrd.
Jesus svarte Peter i Getsemane slik: Skulle jeg ikke drikke den kalk Faderen har gitt meg? v. 11. Jesus kom for å gjøre Faderens vilje. Frelsesverket er Guds gjerning. Han ville berge sitt skaperverk, og det kunne bare Sønnen gjøre.
.
Her ser vi en dobbelthet i Jesu gjerning. Han gikk frivillig i døden, som Fil. 2, 7-8 sier. Men samtidig var han bundet av Gud. Han var helt overgitt i hans hånd og på en måte tvunget til å gå til korset. Det var Gud som sendte Jesus. Joh 3, 16 sier det slik: Gud elsket verden så høyt at han ga sin Sønn.
.
Men det er ikke så underlig. For Gud og Sønnen er ett og har samme plan og samme vilje med verden. Og i lys av Guds vilje, gjorde Sønnen alt for oss. Da tok himmelen ansvar for all synd. Synderen går fri når han kommer til Jesus og ber om nåde.
.
Da har vi i grunnen bare en reaksjon: TAKK!
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar