Prekener - evangeliene.

Prekener.
På denne bloggen er det nå prekener eller andakter med tekster fra hvert kapittel i evangeliene i NT. På bloggen prekener er det tekster fra resten av NT.

I tillegg blir det flere tekster fra NT på en tredje blogg - for ikke å gjøre bloggene for lange og tunge, på bloggen talarnt.

Det blir også tilsvarende blogger for GT - preken-gt og talargt. Alle ligger på blogspot.com .
.

324) Mat. 1, 21-23.

MATTEUS-evangeliet

Preiker.

Løfter oppfylt.

Mat. 1,21-23.

.

Gud skapte mennesket godt og fullkomment i alle deler. Guds gjerning er alltid slik – den er uten feil og mangler. De første menneskene var med andre ord fullkomne. Hvor lenge de levde slik, vet vi ikke. Men etter en stund falt de i synd. Det var slangen som fristet Eva, og hun gav Adam av den forbudne frukt. Det var ulydighet mot Gud, og de lyttet til slangens røst og glemte Gud. Da var mennesket som skapning for fortapt. De kunne i redde seg selv, og heller ikke englene maktet det.

.

Da kom Herren Gud med sitt første løfte om en frelser. Og det var gitt i samtale med slangen. Han skulle først av alle forstå at slaget var tapt. 1. Mos. 3, 15. Slangen var djevelen selv, menneskets største fiende. Men Adam og Eva var tilhørere og fikk høre om lyset fra Gud allerede da.

.

Kvinnens sæd skal knuse slangens hode. Det var et dødelig slag. Han hadde ikke livets rett, det ble et tidsspørsmål når det siste slaget skulle stå. Og kvinnens sæd var Kristus, Messias, Guds egen salvede Sønn. En dag ville han stå fram som seierherre. Menneskene har i håpet om ham. Frelseshistorien kom til å handle om Israels folk, jødene, ettersom Gud valgte dem som sitt spesielle eiendomsfolk. Der skulle Gud vise hvem han var, og i dette folket skulle verdens Frelser bli født.

.

Gjennom Det gamle testamentet ser vi at Gud kommer med flere profetier om Messias. Og det er en fremadskridende åpenbaring. Det betyr at ikke alt ble sagt i begynnelsen. Gud gav jødefolket profetier om Frelseren bit for bit. Noen fikk bare et lite glimt av ham, andre så mer – ja, hele malerier om han som skulle komme. Her kan vi særlig nevne Jes. 53. Dette kapitlet er som om det var skrevet ved foten av Jesu kors.

.

Først kom forløperen, døperen Johannes. Han var sendt å forberede folket på at nå var tiden inne, det var tidens fylde som Paulus uttrykker det. Gal. 4, 4. Da talte han til folket at de måtte omvende seg og gjøre gjerninger som var omvendelsen verdig. Mat. 3 og Luk. 3. Noen lyttet til ham, og Johannes fikk disipler den korte stund han var i virksomhet.

.

Så stod Jesus fram. Han oppfylte alle profetier som gjaldt hans første komme. Han var virkelig den som Gud sendte, av kjærlighet til sin skapte verden sendte Gud en redningsmann. Og det var Jesus selv som talte disse vakre ordene til en mann i en sen kveldstime. Joh. 3, 16-17. Nikodemus fikk høre dette først. Senere har v. 16 gått over hele verden under navnet ”den lille bibel”.

.

Den store oppfyllelsen av løftet i Edens hage kom langfredag. Der måtte Jesus dø som soning for alle verdens synder. Da alt var ferdig, ropte han på korset: Det er fullbrakt. Joh. 19, 30. Påskedags morgen kom så seiersropet ved at Jesus brøt gravens og dødens lenker og stod opp som Guds Sønn i makt og herlighet. Nå kunne vel ingen tvile på at han var Guds Sønn og var ferdens frelser?

.

Etter den dag er det bare frelse i Jesu navn. Det sa Peter så tydelig i Jerusalem til de lærde. Det er ikke gitt noe annet navn under himmelen som vi skal bli frelst ved, sa han. Apg. 4, 12. Dessverre trodde de ikke det. De mente nok at de skulle klare det på en annen måte. Da tok de så grundig feil som noen kan her på jord.

.

For alle behøver å bli frelst. Alle mennesker har syndet i tanker, ord og gjerninger. Rom. 3, 23. Synd er alt som bryter med Guds vilje og ord. Her er det ingen som går fri. Det er synden som stenger folk borte fra Gud. Den har gjort skilsmisse mellom oss og Gud, sier profeten. Jes. 59, 2. Og da eier vi heller ikke Guds herlighet. Alt i oss er en skam på grunn av synden.

.

Alle kan bli frelst av Guds nåde ved tro. Apg. 15,11; Gal. 3,26. Troen er å ”fly til den fristaden skjønne, til Frelserens vunder og sår”. Troen har ingen gjerning å vise fram, den klynger seg bare til Jesus. Og til slutt skal de troende bli evig frelst hjemme i himmelen. Du er vel på vei dit?

.

323) Mat. 1, 21.

Frelse

Mat. 1,21.

.

Budskapet fra Guds ord er ikke alltid populært, det smaker ikke for mennesketanken. For det går ofte mot vår egen tanke, som er smittet av synden.

.

Vi mennesker vil ha det godt her på jorden, med lykke og lette kår. Og noen vil ha Jesus som en hjelper i nød, både sykdom og økonomi og sorg. Det er populært i denne verden.

.

Men vi må spørre: Hvorfor kom Jesus egentlig? Hvorfor ble han sendt fra himmelen ned til jord? Hva er hovedsaken i kristendommen? Det svarer Bibelens første kapittel på: Jesus kom for å frelse oss fra synden. Det er det viktigste for oss. Og det forkynner Bibelen, og vi må lære det i denne boka. Verden kan ikke hjelpe oss her.

.

Ordet frelse har flere betydninger – eller Bibelen forkynner frelse i flere ledd, om du vil.

.

1. Jesus frelste alle.

Det er det første. Da han hang på korset på Golgata ropte han fullbrakt. Og det gjaldt alle mennesker til alle tider på jorden. Det var ikke bare for noen spesielt utvalgt, men for hele verdens synd.

.

Det skjedde noe viktig i påsken. Jesus døde for oss. Hans død var ikke en vanlig død som vi alle må gjennom, og heller ikke døde han som fortjent eller som martyr. Han var stedfortreder og sonte vår synd hos Gud. Johannes skriver: Han er en soning for våre synder, 1. Johs 2, 2. Og så legger han til: Ikke bare for våre, men også for hele verdens.

.

Da tok han dommen og straffen som vi skulle hatt og betalte vår regning. Profeten Jesaja sier 700 år før det skjedde: Han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Jes. 53, 5. Og Peter har opplevd dette og vitner: Dere vet at dere … ble kjøpt fri … med Kristi dyrebare blod, 1. Pet. 1, 18-19. Og Paulus har det samme evangelium til kolosserne: Han utslettet skyldbrevet mot oss, Kol. 2, 14.

.

Vi har altså mange skriftbevis for betydningen av Jesu død og vår frelses grunn. Tenk på det: Han bar alt det vi skulle ha båret. Det var din regning har gjorde opp. – En fattig mann fikk lege på besøk og reddet livet hans. Men han sa: Jeg har ingen penger å betale deg med. Det betyr ikke noe, sa legen. En annen har allerede betalt den! ”Han på min regning har skrevet betalt, inntil i dag til i dag.” Det betyr et åpen vei til Paradis. Alle kan komme.

.

Men er det slik at alle mennesker derfor blir frelst?

.

2. Vi må personlig bli frelst.

Den enkelte må bli omvendt og gjenfødt ved troen. Gud kaller oss ved ordet og ber oss om å komme. Da må vi si ja og ta imot. Johs 1, 12. Vi må bli personlig frelst og ikke bare være kollektive medlemmer i en kirke. Og personlig frelse er å få tilgivelse og renselse for våre egne personlige synder.

.

Jesus møtte en lam mann som ville bli frisk. Da sa Jesus til ham: Dine synder er deg forlatt, Mat. 9, 2. Det var alltid hovedsaken når Jesus møtte mennesker i nød. I v. 6 sier han: Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synd. Hvem andre kan det? Ordet for makt betyr autoritet og ikke fysisk styrke. Jesus har myndighet til å frelse fordi han er Guds Sønn. Det skal dere vite, sa han.

.

Har du hatt englebesøk og fått høre at dine synder har Jesus tilgitt? Det er frelse.

.

Da vil Herren ha oss i sin tjeneste – for å bringe budet ut til all verden slik at de også kan bli frelst. Det er misjonen i vid forstand. Det er kallet vårt som kristne og livet vårt. Hvem andre kan gå?

.

Vi må ikke glemme hovedsaken her i verden: At folk må bli frelst. Det er ikke nok å bli med i en gruppe eller forening eller sangkor. Og vi skal ikke samle oss skatter her i verden og nyte livet, som det heter. Vårt kall er å bringe frelsen ut til folket.

.

3. Daglig omvendelse og fornyelse.

Det hører med til frelsen. Vi ser snart at vi behøver det om vi er sanne og ærlige mot oss selv. Synden har så lett for å henge fast ved oss, Hebr. 12, 1. Da behøver vi tilgivelse og renselse. Vi blir aldri fullkomne her i verden. Hver enkelt av oss kan falle i mange synder.

.

Da må vi til Jesus – bekjenne alt og ikke skjule noe eller bortforklare saken. Det er dette Jesus taler om i Johs 13 da han vasket disiplenes føtter. Jfr. Kol 3.

.

Som frelste er vi rene for Gud ved troen. Men under hele vandringen må vi renses. Det er den daglige frelse.

.

4. Evig frelse i himmelen.

Bibelen sier at Jesus kommer igjen i skyen for å hente sine hjem. Da får vi del i arven og herligheten der hjemme. 1. Pet. 1, 5. Det er bare de personlige kristne som kommer dit, for bare de er rede. Til de navnkristne og hyklere av alle slag vil han si: Gå bort fra meg, jeg har aldri kjent dere. Mat,. 7, 23. Jesus blir som en magnet – den trekker bare til seg jernspon og lar støv og trebiter være igjen.

.

Er du blant de som Frelseren fikk frelse – og som han derfor kjenner når han kommer?

.

322) Mat. 2, 1-12.

Vismennene fra Østerland.

Mat. 2, 1-12.

.

Historien er kjent for de fleste og er interessant i seg selv. Men den står også som bilde på menneskene. Noen går seg vill, mens andre er vise og følger den rette veien. 1. Kor. 1, 20-22. Det er nok mange slike villfarende i våre dager. I teksten ser vi noe underlig og viktig for oss.
.
1. De vise gikk seg vill.
De kom kanskje fra Persia eller et land i det østlige området. De kjente nok ikke veien og hadde ingen kjent mann med seg. men de hadde sett ei stjerne – og de må ha forstått noe om hva den betød. For de fulgte den. På den tid var gjerne ei spesiell stjerne tegn – f. eks. på at en stor konge var født.
.
Så drog de av sted gjennom ørken og fjell og ukjent land. Da de nærmet seg Jerusalem og så byen oppe på høyden eller fjellet, skjønt de nok at det var en betydelig by. Dit måtte de gå, og der var nok kongen født. Og det er et vakkert syn når man kommer opp på Oljeberget og ser over til byen. Nå takket de kanskje stjerne og sa: Her klarer vi oss selv.
.
Det var nettopp grunnen til at de tok feil. De stolte på sin egen tanke og mening. Slik går det med den som følger sitt eget vett. Det strekker aldri til. De var nær målet – men var på ville veier.
.
Slik er det med noen mennesker også. De tror – men på seg selv. Og da ser vi ikke Guds vei og oppdager ikke hans tanke og mening.
.
2. De fant ikke tilbake alene.
Stjernen var der, den ventet liksom på mennene. Nå søkte de hjelp hos mennesker og spurte seg for: Hvor er den nye kongen? Kong Herodes hørte om dette, og han ble forferdet. Men det var ingen hjelp å få der. Heller ikke folket visste noe.
.
Hvorledes fikk de da hjelp? Jo, de skriftlærde leste i Skriftene, og der fant de profetordet i Mika 5, 1. Svaret var Betlehem. Og dermed kunne de ta ut på reis igjen selv om det ikke ble så langt. Men nå var de på rett vei!
.
Stjernen var veileder. Grundtvig skriver om det slik i en julesang:
.
”Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen.
Vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne,
kommer vi til Jesus Krist.”
.
I v. 5 heter det: De skriftlærde sa til vismennene: For så er skrevet. De viste til Guds ord. Og der er svaret for oss alle. Derfor kan vi bare oppfordre hverandre til å lese og lese og lese i vår Bibel. La oss tro det som står der, ikke så tvil eller kritisere, men tro og handle etter Ordet.
.
Det førte dem til Jesus. Der ble de nok overraska. Her var ikke noe slott og dører av gull og store bygninger. Her stanset stjerna over en stall. Det er som om den vil si: Nå er dere ved målet – her skal dere gå inn.
.
Og de gjorde det. Her var det fattige kår. Kongesønnen bodde i et leiet rom. Døra var nok låg. De måtte bøye seg og knele for å komme inn. – Slik har det bestandig vært. Den som vil finne Jesus, må ydmyke seg, bli like liten som et lite barn, sa Jesus senere.
.
Men ledestjernen er der ennå. Den vil vise vei til alle som kommer slik vismennene gjorde. Han viser deg freden og frelsen og friheten og det evige målet. Den vil alltid gå foran oss, v. 9.
.
3. De ga alt.
Da de var vel inne, åpnet de alle sekkene og pakkene og ga Jesusbarnet alt de hadde: gull, røkelse og myrra, står det. Det var en god startkapital for Josef og Maria. Historien videre viser jo at de måtte dra til Egypt og være der en tid på grunn av Herodes sine mordplaner.
.
Her var ikke sukk og klage, men bare gavmildhet. Og slik virker et møte med Jesus. Da blir det ikke tvang og krav om å gi noe til Gud. Vår erfaring er at der velsignelsen blir rik, der blir gavene mange. Og de ble så glade – overmåte glade, v. 10. Og de tilbad Gud der mellom høy og strå og sauer.
.
Snart kom hjemreisen. Og de fortalte det nok til alle de møtte: Vi har møtt en underlig konge, han bor i en stall. Men de var nok overbevist om at det var et spesielt barn de hadde møtt. Dermed ble dette den første misjonsreis i den nye pakt. For misjon er å vise folk til Jesus, for at han kan frelse dem, kap. 1, 21.
.
Og de var fra Østen, og der var bare hedninger. Dette er altså de første hedninger som hørte om Jesus og møtte ham. I dag er deres land er muslimsk område der det åndelige mørke rår. Vi må nå bære bud også til dem. For de er regnet med i det store frelsesbudet fra Gud.
.
4. Men Herodes?
Han sa han ville tilbe dette kongebarnet, og derfor bad han de vise om komme tilbake og fortelle ham om barnet. v. 8. Men de vise ble varslet av Gud om å ta en annen vei hjem. For Herodes var en falsk tilbeder. Han ville drepe barnet av sjalusi. Slike personer finnes det fremdeles. Dem som skal vi passe oss for, ellers kan vi ødelegge for Guds sak.

.

321) Mat. 3, 2.

Omvendelse.

Mat 3, 2.

.

Døperen Johannes’ budskap var strengt og sterkt – og det var til datidens troende. Han begynte sin virksomhet ved å tale om omvendelse. Det gjorde Jesus også og Peter. Slik har det også vært i alle vekkelser fra Gud. Det var ikke bevegelse og stemninger og søking etter meningen med livet eller å få det godt. Der var det et kall til å vende om fra verden til Gud.

.

For alle mennesker er av natur på feil vei mot et galt mål. Alle er på vei mot fortapelse. Selv om det er hard tale, er det realiteten. Skal det gå deg vel, må du snu. Det er budskapet i denne og andre tekster i Bibelen.

.

Det er mulig, for himmelriket er kommet nær, sier Johannes. Hva var kommet til verden just da? Jesus. Han stod i de dager fram med ord fra Gud, og han var selv Ordet. Johs 1,1f. Og der Jesus er, der finnes det anledning for syndere til å bli frelst. Så lenge det er nådedag på jord, er det slik.

.

Da er spørsmålet: Hva er omvendelse? Ordet betyr sinnsforandring. Det er noe inne i oss som Gud vil ha tak i. Her skal vi samle noe av dette i få punkt.

.

1. Vekkelse.

Får du med Jesus å gjøre, blir det vekkelse i ditt liv. Her mener vi ikke stormøter og sjelelig rørelse. Men i deg personlig, det er ditt hjerteliv det gjelder. Den hellige Ånd arbeider med deg for å vise deg at du behøver Gud.

.

I Ef. 5, 14 leser vi: Våkn opp, du som sover. Det kan være ubehagelig og ofte uventa. Mange har blitt sinna på vekkerklokka en tidlig morgen. Men dette ubehagelige er nødvendig for at du skal nå ditt arbeid el. l.

.

Djevelen gir folk sovetabletter slik at de ikke skal merke kallet fra Gud. Han gjør folk opptatt, mer nå enn noen gang. Han skaffer dem fornøyelser i fleng i vår tid gjennom eteren. Og noen er så oppslukt av arbeidet sitt at de har ikke tid til noe annet. Ser du ikke hvem som er i sving med å distrahere folket.

.

Før talte vi om å ”gå vakt”. Da talte Gud til samvittigheten for å vise oss hvem vi var. Det kaller Hallesby for en ”domstol”. Du hører Gud tale om din synd, og du vet han har rett. Hele ditt liv er fylt av synd. Og det vet du.

.

Salig er den som da gir Gud rett, selv om svir like inn i sjela. Da ser du sin sanne stilling for Gud. Er du en sann kristen? Eller en hykler? Eller er du likegyldig med alt?

.

I dette vekkende møte med Gud ser du også at du ikke kan gjøre noe som helst til frelse. Du kan ikke en gang hjelpe til, om du vil aldri så mye. Samvittigheten sier i vekkelsen: Ingen ting nytter. Eller du kan bli forarga som Herodes, Mark. 6, 19-20. Men da går du fortapt.

.

2. Syndserkjennelse.

De som ble døpt av Johannes bekjente først sine synder, v. 6. Det var en ny opplevelse og erkjennelse. De begynte å se på synden og seg selv slik Gud ser den. Det er lite nytte i å tenke slik folk flest tenker, eller det du hører på TV og leser i tabloidavisene. Det er ikke Guds røst. Den må du finne i Guds eget ord, i Bibelen.

.

Og her gjelder ikke bare enkelte synder, kanskje slikt som mange kaller småting, som vi ikke trenger å bry oss om. Nei, Gud ser inn i vårt hjerteliv. Når vi også ser litt av det, oppdager vi at det ikke er rett for Gud. Ikke noe i meg er det. Gud prøver å lede vår syndserkjennelse dypt ned slik at vi blir stående skyldige for Ham og ikke lenger har noen unnskyldning for våre handlinger.

.

På pinsedag talte Ånden så sterkt til folket som deres synd at det STAKK dem i hjertet, står det. Apg. 2, 37. Det var samvittigheten. Hva skal vi gjøre, sa folket. Og svaret fra Gud er alltid i en slik stund: Bekjenn alt for Gud. Erkjenn uten forbehold: Det er sant, slik er jeg. Gud, du har rett!

.

Alt som er mot Guds ord i konkrete handlinger er synd. I tillegg kommer tanker og motiver og det grumset som finnes dypt på hjertebunnen. Gal 5, 19-21 har noe om dette: Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, 21 misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.

.

Kjødets gjerninger er synden. Og der er mange flere utslag av den enn ordene i Gal.brevet. Synden er et ufattelig hjertedynn av fiendskap mot Gud. Det er så stygt og forferdelig at Luther sa en gang: Hvis et menneske så alle sine synder, ville det dø. Men Gud vil vise oss så mye at vi får bruk for ham og vi forstår at det er ikke noe godt i oss selv, jfr. Rom. 7, 18.

.

3. Den rette vei.

Hvis vi skal bli omvendt og frelst, må vi gå den rette vei. Det er ikke uttrykk for loviskhet, at vi må gjøre noe. Det er bare en opplysning om veien fram. Og den rette vei er Jesus. Lær av meg, sier han. Mat. 11, 29. Og det gjelder i alle forhold. Vi skal lære hva han vil og sier til oss.

.

Da er det ett ord som trer i forgrunnen. Det lød på korset langfredag: Det er fullbrakt! Johs. 19, 30. Det er seiersropet. Døperen hadde forstått det tidlig. Han sier i Johs 1, 29: Se der Guds lam som bærer verdens synd.

.

Når du rett vei, går du rett inn i Jesu fullbrakte frelse. Der går du med alle synder, tvil, uro og spørsmål. Han sa jo selv: Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære. Mat. 11, 28. Jo, der er hvile for synderen. Vi skal ikke leve på våre egne gjerninger og anstrengelser. Vi får leve i Jesu frelsesverk. Nå er det saken, det teller der vårt eget er ubrukbart.

.

Guds ord sier at han tilgir synden, han glemmer fortiden og renser oss fra alt det onde. Den som tar imot Jesus, får slik et helt nytt liv. Det begynner her på jorden – og varer inn i alle evigheter.

.

-         Mange gikk bort og valgte denne verden. Da ventet bare fortapelsen. Til deg kommer nå ordet i Ordspr. 23, 26: Min sønn – og datter, gi meg ditt hjerte!

.

Vi har mange eksempler på omvendelser i Bibelen. I Luk. 15 leser vi om to sønner – en kom bort og levde i verdslig sus og dus – men ble omvendt. I Luk. 18 møter vi fariseeren og tolleren. En gikk inn til frelsen og en ble utenfor. I Luk. 19 ser vi Sakkeus som ønsket å se Jesus, og fikk oppleve at Mesteren kom inn i hans hjem og at frelse ble hans hus til del.

.

Nå gjelder det deg: Hvilken vei går du på? ”Enn står Jesus og banker, enn går Jesus og sanker, ennå kaller han, ennå leter han, ennå søker han deg!”

.

320) Mat. 4, 1-11.

-->

Fristelse.

Mat.4,1-11.                                                

.

Jesus ble ledet av Ånden, står det. Gud ville altså at han skulle møte fristelsen og Fristeren. Det var en del av Guds frelsesplan. Han måtte gå den vei for vår skyld.

.

Og grunnen er åpenbar: Han skulle bli oss lik i alle ting, bl.a. for å vise oss veien. Hebr. 4, 15. Hans Nielsen Hauge har sagt noe interessant her. Så lenge en tjener gjør sin Herres vilje, er alt vel. Så snart han blir ulydig, uvillig, gjør Herren alt for å beholde ham.

.

Å omvende seg er ”å forberede sin sjel på prøvelse”, sier Sirak (kap. 2, 1). Det er kjennetegn på liv i Gud. Og bare de troende blir anfekta. Sirak sier videre i kap. 2, 5: ”For i ild prøves gull og i ydmykelsens ovn de mennesker som tekkes Gud.” Jfr. 1. Pet. 1, 7.

.

Her er forresten to ord på norsk som vi bør holde fra hverandre. En kristen kan komme i unødig tvil hvis han ikke forstår den forskjellen. ”Fristelse” er at djevelen lokker oss bort fra Gud på ulike måter. Det ligger ofte en skjult synd gjemt i dette. En ”prøvelse” er når Gud tillater eller sender noe for å prøve vår troskap og ektheten i troslivet. Slik kan vi si det kort.

.

Jesus ble virkelig fristet, slik Adam og Eva ble i Edens hage. Men Jesus seiret. Djevelens psykologi viser seg her. Da Jesus var trett og sulten etter 40 døgn i ørkenen, kom djevelen. Og det var etter dåpen – en stor åndelig og viktig opplevelse for mennesket Jesus. – Slik kommer han ofte til folk i depresjoner og vansker, og etter store åndelige opplevelser.

.

Jesus møtte tre store fristelser her:

.

1. Skap steiner om til brød.

Han visste at Jesus hadde stor makt, han skjønte at det var Guds Sønn fra himmelen han møtte. Jesus var sulten etter lang faste. – Du kan enkelt ordne det, sa djevelen. Du kan bare skape om en stein til brød. Det er jo naturlig for mennesker å ha mat.

.

Men Jesus gjennomskua ham. Han forstod at djevelen ikke hadde omsorg for ham, det var ikke derfor han foreslo å lage mat. Djevelen hadde en skjult agenda.

.

Jesu svar er klart: Livet er mer enn maten. Vi mennesker trenger noe mer enn jordisk mat. Vi trenger Guds ord. Å la være det, er alltid den store fristelsen. Nå tenker jeg ikke bare på det å slurve med bibellesningen. Den er alvorlig nok i seg selv. Mer alvor ligger det i at vi ikke regner med Gud og hans vilje i kristenlivet og ikke minst i arbeidet for Gud. Misjon og kirkearbeid kan bli et menneskestrev der planer og strategi overskygger Guds metode og kraft.

.

Djevelen er alltid opptatt av at vi innretter oss best mulig etter en jordisk målestokk. Levestandard og gode yrkesmuligheter med karriere osv er ikke mot Satans planer. Alt dette har en bedøvende makt som også forblinder oss slik at det himmelske får en skyggetilværelse.

.

Den rike bonde i Luk. 12, 19 hadde det slik: Slå deg ro, min sjel, du har mye godt for mange år. Han hadde glemt døden og evigheten og Gud. Derfor sier Jesus alltid til oss: Søk først Guds rike, Mat. 6, 33. Det er da vi har de største løfter: Da skal du få, står det.

.

Det er et stadig kall for oss: Hva setter vi høyest, hva har 1. prioritet i kristenlivet vårt og i arbeidet for Gud?

.

Jesu svar: Du lever av hvert eneste Guds ord, v. 4. Det er åndelig føde. Slik var det med manna i ørkenen. På hele reisen måtte de hver dag ut og hente ny manna. 5. Mos. 8, 3.

.

Hvorfor er Guds ord så viktig?

a) En grunn er at vi stadig må bli minnet om vår egen skrøpelighet og synd. Vi blir aldri syndfri her i verden. Rom. 3, 23. Av natur er vi på feil vei – og vi vet det ikke! Derfor trenger vi frelse. Da må vi vekkes, og det vil ikke vår gamle natur. Den vil gjerne sove i synden. Og djevelen kaller oss inn i sløvhet og likegyldighet. Da sier Jesus: Mennesket lever av Guds ord.

.

b) Gud sier oss mye i Ordet om det Jesus gjorde for oss. Han tok vår synd og straff, Johs 19, 30. Gud har ordna alt. Vi blir frelst ved å tro det. Der er ingen annen himmelvei for noen. Så enkelt er det i grunnen. Og det lever vi av – og må stadig bli minnet om det.

.

c) Livet som kristen – hvordan er det? Vi lever som kristne av å høre om Jesus. Det er nok en dårskap for verden, men vi som tror vet det er sant. Vi hører evangeliet om igjen og om igjen. Og vi synger med glede: La meg få høre om Jesus.

.

Herren sier i Profeten Jesaja 55, 3: Hør, så skal din sjel leve. Slik begynte det og slik fortsetter det. Vi må høre det igjen. En eldre mann sa til meg en gang: Jeg er som en sil, det forsvinner så fort. (I gamle dager sa de vel noe slik: Jeg er som ei kipe.) Uten denne ”hørelsen” ville gudslivet dø. Derfor frister djevelen oss bort fra Bibelen.

.

2. På tempelmuren.

Djevelen gjorde et under her – han ”tok han med seg”. Det var kanskje lang vei fra ørkenen til Jerusalem. Men djevelen vet råd med det. Og på den høyeste tempeltind ber han Jesus kaste seg ned og stole på englene. Jesus måtte jo vite at englene ville hjelpe ham.

.

Til dette skriver H. N. Hauge: ”Her innfinner djevelen seg blant Guds barn – og sier at vi er de beste Guds barn.” Og det var nettopp storhetstanker djevelen ville vekke i mennesket Jesus. Og det er alltid farlig å tenke slik i Guds rike: Vi skal nok greie det. Og her lokker djevelen med et bibelord. Han er smart slik. Men løsrevne bibelord er meget farlige. De kan brukes til hva som helst.

.

Her skulle Jesus bevise ved et under at han var Messias. Da ville folk tro på ham.

.

Men det er å friste Gud. Han hadde aldri bedt Jesus gjøre noe slikt. Folk skulle ikke tro på Jesus fordi han var en magiker som kunne gjøre de underligste ting. Vi skal også ydmyke oss og bøye oss for Gud. Når Ordet sier noe, skal vi holde fast ved det og ikke be om overnaturlige ting som ekstra ”bevis”. Det har han aldri bedt oss å gjøre. Jesus siterte Guds ord og sa. Du skal ikke friste Gud.

.

3. Tilbedelse.

I den siste fristelsen viser djevelen sin makt og tilbyr Jesu all verdens herlighet som erstatning for å bøye kne for Satan. Det var uhyre frekt. Han måtte vite at hele verden var Guds rettmessige eiendom. Men Jesus skulle få den på en helt annen måte.

.

Men det er underlig å lese at djevelen viste Jesus alle verdens rike, v. 8. Der gjorde han et under. Og det viser at djevelen har stor makt i denne verden. Han er jo verdens fyrste. Og verden har mye som kan friste et menneske. Mange lar seg lure her og faller i djevelens snare.

.

Men Jesus kunne ikke falle ned og tilbe Satan. Det var avgudsdyrkelse og brudd på det 1. bud: Du skal ikke ha andre guder. Luther har forklart dette slik: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting. Jesus svarte også her med et ord fra Guds bok.

.

Vi blir prøvd og fristet alle sammen. Men det skal ikke skje over evne, sier Paulus. 1. Kor. 10, 13. Det er en trøst. Og Jakob sier: Salig er den som holder ut, kap. 1, 12. Og her skal vi få be: Led oss ikke inn i fristelse. Mat. 6, 13. Selve fristelsen er ikke synd – den kom jo også til Jesus, og han syndet aldri. Predikanten Billy Sunday svarte slik på dette: ”Fristelsen er at djevelen hvisker i nøkkelhullet. Synd blir det først når du åpner døren og slipper ham inn.” Og vi kan legge til: Du jager ham bort ved å sitere Bibelen for ham. 

--

319) Mat. 5, 1-12 (1).

Bergpreika – 1.

Mat. 5-7.

.

Mat. 5, 1-12. Saligprisningene.

Del 1.

.

  Bergpreika (Mat. 5-7) er Jesu programtale. Den er plassert ved begynnelsen av hans offentlige tjeneste i dette evangeliet. Den er ikke en vitenskapelig avhandling for å tilfredsstille oss. Den er praktisk teologi, og Jesus mente vi skulle holde den, som John R. W. Stott sier. Og Jesus oppfylte selv det som beskrevet i Berg­preika, og Jesu Kristi menighet skal være fortsettelsen av Jesu liv til han kommer igjen. Slik uttrykker  Fritz Rienecker tanken med Bergpreika. Og mon ikke vi skal lytte til Predikantenes fyrste Sharles Spurgeon når han kaller Bergpreika for Kongens lov.

.

  Med dette er det også sagt at vi ikke skal skrive noen forklaring til Bergpreika her, men tale oppbyggelig. Vi skal sette første del av denne talen av Jesus inn i vår kristne hverdag og trosliv.

  Som Mose lov ble gitt på fjellet, gikk Jesus på berget da han talte dette. Og han viser mange ganger til Det Gamle Testamentet. "Det gamle budet blir forklart i nytestamentlig, evangelisk lys. Berget der Jesus taler er et forklaret Sinai" (P. Fjellstedt).

.

  For sammenligning kan vi vise til Luk. 6, 20-49 der en lignende tale er referert. Den ble holdt på ei slette. Det er ikke nødvendig å mene at dette er den samme talen. Det er ganske naturlig å tenke at Jesus talte flere ganger om lignende tema - slik enhver predikant til alle tider gjør.

  La oss lytte med åpne sinn og hjerter til Jesu ord om de salige, og la oss være ordets gjørere og ikke bare dets hørere, som Jakob formaner oss til (Jak. 1, 22).

.

                           DE SALIGE

.

  Guds folk er kalt de salige både i Det gamle og Det nye testamente. Det er et vakkert navn på de troende. Det er vanlig å si at ordet salig (gr.: makarios) betegner den høyeste form for lykke, den sanne lykke som kommer fra Gud selv. Denne salighet som vi har allerede her på jorden er det kjennemerke på Guds barn. Alle troende er salige, selv om de ikke føler seg salige. Salighet i denne sammenheng er ikke følelser og stemning eller store sjelelige opplevelser.

 .

 Salighet er veien vi går på og målet for reisen. Hvor går du hen? er spørsmålet. Og er vi på vei til den endelige salighet, må vi eie den allerede her. Å være salig er derfor å ha det rett med Gud - å være "til Herren rett omvendt".

.

  Ordet salig er brukt 9 ganger i Bergpreika, alle her i begynnelsen. I hele NT er det brukt 50 ganger. Da er parallell­stedene i Luk. 6 medregnet. I tillegg er ordet brukt to ganger som verb og tre ganger som predikatsord. Det er også brukt svært mange ganger i GT.

.

  I denne delen av Guds ord (Mat. 5) leser vi om hvordan de salige er - både enkeltvis og alene og når de kommer sammen. Første del av Bergpreika kan godt være en beskrivelse av de helliges samfunn: de saliges samfunn. Så la oss legge vårt hjertes øre til og lytte.

.

1. De fattige, v. 3.

.

  Det første kjennetegn på de troende er fattigdom. Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Det er det første Jesus ser når han møter en troende. Han møter en åndelig tigger.

 .

 Oversettelsene av dette verset varierer litt, flere av dem er forsøk på en fortolkning. NO-77 sier: fattige i seg selv. Gunnes oversetter: salige er de som vet seg fattige. Lyder Brun oversatte slik: fattige i hjertets inderste. En ny engelsk bibel sier det slik: salige er de som vet at de trenger Gud.

.

  Alt sammen er rimelige og gode tolkninger av tanken her. Det er ikke tale om å være fattige på jordisk gods eller ha små evner. Jesus priser heller ikke de salige som er lite åndelige i sitt liv.

.

  Han sier heller dette: De hjelpeløse og elendige er hans venner. De er så fattige og små at de ser sin synd. Men det er vanskelig for det stolte menneskesinn, og derfor blir nok mange utenfor. Det koster å innrømme sin skyld.

.

  a) Begynnelsen til kristenlivet var slik. En forutsetning for å bli frelst er ydmykhet. Det er å innrømme at en står skyldig og uren for Gud og fortjener hans dom og straff. Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde, skriver Peter (1. Pet. 5, 5). Og Jesus bruker et drastisk eksempel: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket (Mat. 18, 3). Profeten Jesaja skriver inspirert av Guds Ånd: Herren sier: I det høye og Hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd (Jes. 57, 15).

.

  Slik beskrives det sinn som søker Gud. Og Bibelen gir en sann beskrivelse av mennesket. Det er syndig og ugudelig og framfor alt hovmodig overfor sin skaper. Bedrøvelsen etter Guds sinn som virker omvendelse er å innrømme sin skyld uten forbehold. Når synderen ser Guds vilje og krav som han umulig kan oppfylle - og så innrømmer det og betingelsesløst overgir seg til sin Gud, da skjer underet: den fattige blir rik! Da opplever han det døperen Johannes fikk høre i sin tvil på om Jesus virkelig var Messias. Mange under skjedde, det var kjent for alle som møtte Jesus. Men så legger Jesus til en hemmelighet: evangeliet forkynnes for fattige (Mat. 11, 5). I sin synagogetale i Luk. 4, 18 står denne hans oppgave først: Jesus er salvet for å forkynne evangeliet for fattige. Alt det andre er av underordnet betydning.

.

  Den synder som bekjenner sin skyld og innrømmer at han er liten og ringe, får erfare det: evangeliet om Jesus gir ham en ny og ufattelig rikdom: syndenes forlatelse. I en slik stund er Jesus nær. Gjenfødelsen er et faktum. Nytt liv er skapt i et synderhjerte.

.

  b) Og så blir fortsettelsen på samme måte. Voksteren i kristenlivet er ikke å bli fornøyd med seg selv og føle at en klarer det bra. Det er en vokster nedover. Som røttene på treet må vokse seg nedover i svarte molda for å bære et stort tre, vil en kristen bli mindre og mindre i egne øyne. I naturen og i verden er det motsatt. Det viser en igjen mer og mer ettersom en blir stor og sterk. Dette er paradokset i kristenlivet og troens verden: Jo større en er i Guds øyne, jo mindre viser en igjen blant mennesker. Det er den skjulte grunnmur som bærer huset.

.

  Døperen Johannes kjente denne åndelige visdom: Han skal vokse, jeg skal avta, sa han (Joh. 3, 30). Hemmeligheten med åndelig vokster er å bli mindre synlig for mennesker. Det er å vite at ikke blir noe annet enn fattige i oss selv og vet at vi trenger Jesus hver dag.

.

  Dette ser vi mange eksempler på. Og vi opplever det i møtene: Det blir alltid et "godt" møte når alle er små og fordringsløse, når vi åndelig talt setter oss selv nederst. Ei "knust" ånd på møtene er hemmeligheten til den overflod Jesus taler om i Joh. 10, 10 og å bære mye frukt (Joh. 15, 8). De største hindringene for dette er vårt eget ønske om å være store og betydningsfulle og å styre der vi ikke er bestemt til det. Den kritiske ånd er hovmodig, fordi den tror at den vet alt best selv. Den som vil bli stor, sa Jesus, skal være tjener for alle (Mark. 10, 43). Akt hverandre høyere enn dere selv, formaner Paulus (Fil. 2, 3).

.

  Da stiger Guds himmel inn i bedehus og kjøkken. Da er vi ikke bare salige, men vi opplever noe av det. Gud vil ha et bøyet og ringe folk (Jes. 66, 2). Da øser han ut over oss hele sin himmelske rikdom. Du blir rik i Gud. Og med den rikdommen er du med og gjør Jesus stor i denne verden. Du kan si med Jakob i møte med Esau: Jeg har nok av alle ting (1. Mos. 33, 11).

.

2. De sørger, v. 4.

.

  I Guds rike er det ikke bare glede og fryd, lykke og medgang. Selv om den troende er rikest av alle rike, går han omkring og sørger. Og nettopp i sin sorg er han salig. Han har Jesu løfte om trøst.

 .

 Men hva kan en troende med himmelske rikdommer ha grunn til å sørge over? Skal vi ikke legge alt slikt bak oss og bare glede oss?

.

  Først blir han mer og mer klar over sin synd. Han ser at han blir aldri fri synden i hjertet. Og han oppdager at synden er større og svartere enn noen gang før. For han ser at synden sitter i hjertet. Det er ikke bare gjerningen og heller ikke bare tanken som er syndig. Selve naturen og hjertet er ondt. Og det gir seg stadig nye utslag. En troende oppdager at han synder på måter han aldri hadde tenkt på før. Derfor er han hjertens enig med Per Nordsletten som synger: Så lenge jeg er her på jorden, jeg plages daglig av min synd. Jeg fattig var er verre vorden, ser mer og mer av hjertets dynd... Og det skaper tårer og en inderlig dyp sorg.

.

  Dernest blir en kristen mer og mer skuffet over sitt eget kristenliv og sin helliggjørelse. Det ble ikke slik vi hadde tenkt. Vi trodde så stort en gang at vi skulle bli mer verdige og kunne leve mer etter hans vilje. Han vet det er sant når sangen lyder: Herre, sårt jeg klager, mine levedager skammer jeg meg ved...

.

  Et Guds barn sørger også over at vi er så få. Sammenlignet med alle verdens millioner blir alltid Guds menighet liten. Mange, mange vil gå fortapt. Vi kjenner slekt og venner og naboer som tilsynelatende er så upåvirket av evangeliet og Guds kall. Og vi som hans barn føler at vi har gjort så lite. Vår tjeneste for Gud blir så dårlig og lite effektiv. Fruktene uteblir. Det er en hjertesorg for Guds folk, som det var for Paulus. Rom. 9, 1ff og 10, 1ff.

.

  De skal få trøst, sa Jesus. Og den trøsten er først og fremst at vi kjenner veien vi må gå: til Jesus med alt. Dit kan vi gå med nederlag og kamp og fall. Hos ham er det alltid hjelp å få. Han gir tilgivelse igjen og igjen. Og ny kraft til en ny dag med nye oppgaver. Så lever vi i de sørgenes bønn: hjelp meg å leve bedre denne dag.

.